JKs blogg

Det hviler en forbannelse over meg som ikke går bort. Jeg har møtt en sigøyner, sett ham i øynene, og forsvant. Jeg har siden ikke kommet tilbake. Jeg har aldri kjent noe påvirke kroppen på den måten før. Prøver jeg å glemme, så dukker det alltid opp noe som minner meg på mitt lille møte, på et tivoli, midt i en by, en sommer, i 2003.

Jeg var ferdig på jobb, min beste venninne og jeg skulle innom tivoliet som var i nærheten av hvor vi jobbet. Tivoliet var lite og passe folketomt. Men nok til å underholde to sjeler på søken etter litt spenning. Det var da det hele skjedde. Jeg ble stående bak en gjennomsiktig “robotarmbamsevogn” og titte igjennom. På andre siden stod det en middelsmørk gutt, i en mørk bukse, lys genser, med en mørk type boblevest på, gyllenbrun hud, mørkt hår, og noen sorte, dype, og nydelige øyner. Jeg ble bare stående å se.
 

“Gylenbrun hud, mørkt hår, og sorte, dype, nydelige øyne„

 
Min venninne er vant med mine merkelige og ufornuftige oppførsel, men synes det ble vel tydelig denne gang. Det tok ikke lang tid før fyren la merke til det, og jeg ble stående og se i alle mulige retninger for å late som ingenting. Når jeg snudde meg igjen hev han av seg alt på overkroppen, for så kun ta på seg vesten igjen. Jeg kjente nå en hvor jeg frysninger på kroppen.. herlige frysninger. Det kokte i kroppen.. ikke av noe seksuelt.. men av synet av noe så vakkert som fikk kroppen min til å føles helt fantastisk.

Han jobbet ved tivoliet, i en av bodene hvor man trekker i tau for å få seg en bamse. Min venninne kunne fortelle at han var sigøyner, at han bodde i byen, men at familien ofte ble leid inn for å jobbe for omreisende tivoli. I neste øyeblikk var vi på vei mot boden hvor han stod. Han såg oss komme, og satte i et lite smil. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før. Jeg fikk strakt frem hånden og gitt noen penger, og snudde meg for å finne et tau å trekke i. Jeg ble stående å sikte inn på tauene, men han sa det ikke var mening i å sikte inn for der lå andre bamser bak. Opp kom en liten bamse. Han hektet den av, og strakte den mot meg. “I Love You!” stod det i store bokstaver i hjertet som bamsen holdt, som sigøyneren hold. Jeg kan ikke annet si enn at jeg håper jeg var solbrent den dagen… Vi gikk fra tivoliet. Jeg kjente sommerfuglene fly rundt, ikke bare i magen, men i hele kroppen.
 

“Jeg kjente sommerfuglene fly.. ikke bare i magen, men i hele kroppen„

 
Dagen etter møtte jeg en venninne med en sønn som skulle på tivoli. Jeg slo følge. Han var der, i samme boden. Vi tuslet rundt og jeg kjenner hvordan det sitret i kroppen, helt til jeg frøs til da gutten sprang bort mot boden hvor han stod. “Shit”, tenke jeg idet moren og jeg fulgte etter. Noen mynter ble betalt, og gutten ble stående å sikte inn tauet. Så sier sigøyneren ”Det er ikke vits i å sikte, det vet han som prøvde i går”, og pekte så på meg og smilte. Og igjen ble jeg borte. Jeg var i lykkerus over at han husket meg. Nå i ettertid så ser man lett hvorfor han ikke glemte dette merkelige stirrende, rødmende, rare vesenet. Dagen etter var tivoliet over.

Det gikk et par dager, og igjen svant tivoliopplevelsen. Inntil en dag jeg gikk hjem fra jobb. Jeg var kommet halvveis hjem da en skikkelse stod alene oppe ved et gatekryss midt i byen. Da jeg kom nærmere snudde vedkommende seg – det var sigøyneren. Jeg prøvde å samle alt mot jeg kunne, og såg i alle mulige retninger, men klarte til slutt ikke la være å se forsiktig bort på han. Og i det samme smilte han til, nikket, og hilste. Sjelden har jeg hatt mindre kontroll over kroppen min. Jeg gryntet en overrasket liten hilsen idet jeg tuslet forbi. Det ble for mye for følelsene mine, og noen meter etterpå kom tårene. Hvorfor har en fremmed slik en enorm effekt på noen?
 

“Det ble for mye, og noen meter etterpå kom tårene„

 
Jeg kom hjem, og jeg sa til meg selv at nå måtte jeg skjerpe meg. Dagen etter var det fridag og jeg tuslet i byen, og stakk innom en bladbutikk for å se etter husblader. Der var tomt, men de hadde fått inn noen National Geographic på norsk, og jeg kjøpte ett. Da kvelden kom og jeg skulle legge meg tok jeg frem bladet. Uvitende om at hovedtemaet i bladet denne gangen var om sigøynere. Det ble en lang natt. Og jeg ble liggende å tenke på hvor dette mennesket plutselig kunne ramle midt inn i mitt fredelige liv.

Det gikk dager og innimellom møtte jeg dette mystiske vesenet overalt i byen. Og hvergang, uansett hvor, med hvem, og i hvilken anledning, så kom smilet frem, og et lite nikk. Akkurat nok til å få tårene til å presse på igjen. Han var bare fantastisk der han vandret rundt som en mystikkens gud imellom alle de grå menneskene. Og ingen kunne fortelle mer om hvem dette var, annet enn at det var en sigøyner familie som bodde like uten for sentrum. Men èn dag kom svaret. Der var et lite bilde i avisen, en bursdagshilsen, til Nino.
 

“Nino var navnet på denne mystikkens ansikt„

 
Så ble han borte. Forsvant helt. Hele familien hadde igjen flyttet fra byen. Kun de eldste av hans rundt 14 søsken ble igjen i byen. Men alle inntrykkene satt fast i kroppen. Det var som et indre jordskjelv hadde laget store kløfter. Det tar tid å lege jordskjelv. Men det er ikke det verste. Det verste er at ingenting kan måte seg med et jordskjelv. Høststormer blir inntrykkløse i forhold. Og inntil kroppen igjen opplever er skjelv av følelser, så leter jeg etter sigøynerøynene som tok meg med seg.

Three Georges Dam, China

Det er facinerende å se jorden ovenfra, spesielt med tanke på at hele jordens overflate er fotografert, og ikke minst hvor nøyaktige, klare, og detaljrike bildene er. Flotte og sterke farger. Og vite at de et tatt fra verdensrommet er helt utrolig. Greitnok noe skeptisk blir en også, da man hvorsomhelst kan bli kikket ned på.

Digital Globe har lagt ut et hundretalls satelittbilder fra hele verden. I hovedsak byer og tettesteder, ifra København til Irak, England til Kina. Oversiktsbilde over hele London til damanlegg i Sandouping, Yichang, i Kina (se bildet over). De har også et eget galleri fra Tsunamiområdet. Det er utrolig å se på bildene, og hvordan man kan se detaljer i bildene.

Google Earth er også en fin måte å se Hele jorden på. Programmet er foreløpig bare i Beta versjon (testversjon), men fungerer bra. Her kan du zoom’e inn på hele jordkloden, og noen av de største byene kan man se passe detaljrik. Og i de større byene kan men få info om spisesteder osv på bildet. Du bør ha svært bra skjermkort for å få bra utnytte av G.Earth.

NASA Visible Earth er en flott bildebase med tusener av høyopppløselige bilder til ulike formål. Satelittbilder, klimabilder, osv osv. De har sortert bildene i alle verdens Land, til ulike formål, og til ulike typer bilder. Spennende å se. Bør ha bredband da bildene er av svært høy filstørrelse. Sidene er enkel og oversiktlig og innehar en søkemotor. Ha en fin reise! =)

L DigitalGlobe
L Google Earth Beta
L NASA - Visible Earth
L The Living Earth / Earth Imaging

Etter 14 måneders fengsel og 228 piskeslag hver, så ble Mahmoud Asgari og Ayaz Marhoni gjort klar for sin dødsdom. På formiddagen, 21 Juli 2005, ble guttene hengt i full offentlighet, i byen Mashhad, Nord-øst i Iran. De to var da blitt henholdsvis 16 og 18 år gamle.

Guttene ble dømt for homofil omgang. I følge §155: Hvis to av samme kjønn som kysser med lyst, er forbudt. §156: Hvis vedkommende tilstår slik seksuell handling, og identifiserer seg forran fire godkjente vitner, kan vedkommende bli benådet. Også det å holde hender blir sett på som forbudt om det ligger følelser eller seksuelle hentydninger bak. §152 sier: Hvis to menn som ikke er slektet via blod blir oppdaget naken under ett og samme dekke (herav sengetøy, tepper, o.l.), skal begge straffes under en rettslig instans. $144: Hvis en mann tar sin penis mellom en annen manns lår, uten å penetrere vedkommende, skal hver av de straffes med 100 piskeslag. Hvis ene av disse ikke er Muslim, skal vedkommende dømmes til døden. Gjentas handlingen vil begge bli dømt til døden uansett bakgrunn.
 

“Dømte for homofili får selv velge 1 av 4 dødsstraffer„

 
Homofili er illegalt, og de som dømmes for disse typer handlinger får selv velge 1 av 4 dødssraffer. Henging, steining, kuttet med sverd, eller kastet ut ifra en høy fjellskrent. De to guttene tilstod sine handlinger i avhør under fengselsoppholdet. Deres advokat anket i flere instanser for å få dommen gjort om, da guttene er under Irans aldersgrense for henrettelser som er 18 år (selv om piker ned i 9års alderen og gutter ned i 15års alderen blir henrettet). Ved siste instans valgte myndighetene å tillegge de en ny kriminell handling. De to guttene skulle nå ha deltatt i en voldtekt av en 13 åring. Dette sies av flere Iranske og internasjonale organisasjoner er et påfunn for å rettferdiggjøre henrettelsene ovenfor det int. samfunnet.

Siden 1979 har over 4000 homofile og lesbiske blitt henrettet i Iran. Flere menneske- rettighetsorganisasjoner, og homofile og lesbiske organisasjoner har prøvd å få ulike regjeringer til å fordømme henrettelsene, men så langt uten å lykkes. Russiske organisasjoner har lagt stort press på Vladimir Putin å uttale seg om saken, da Russland er en av Irans største markeder. Også Secretary of State Condoleeza Rice har fått klare oppmodninger om å fordømme hendelsen i Iran. Ingen har sålangt uttalt seg. Den Iranske fredsprisvinneren Shirin Ebadi gikk Søndag ut og fordømmet hengingen.
 

“Siden 1979 har 4000 homofile og lesbiske blitt henrettet„

 
Hva som får menneskene til å få slikt syn på mennesker fatter jeg ikke, og dessverre trenger jeg ikke gå langt for å få svar. Mange kristne samfunn i Norge svarer mer enn gjerne på spørsmålet om de får annledning. Og jeg selv trenger ikke å gå lengre enn til TV’n for å se Levende Ord uttale seg om homofile. Selv om jeg som homofil er innhabil i saken, så kan jeg ikke fatte at noen med intelligens, på hvilket som helst nivå, kan tro at dette er Guds vilje. Så får vi bare håpe på revolusjon i Iran med tiden, og at vi her i norge får tatt farvell med Satans utsendte prest som vi har som Statsminister, her i Norge.

Til Alvheim, Hagen, Bondevik, Haugland, Høybråten, Sæle, Flåten, og alle deres menings- feller som mener at homofili er en selvvalgt livsstil og mote.. jeg håper jeg møter på dere engang og får anledning til å spytte på dere!
 

Mahmoud & Ayaz, hvil i fred!

 
L Direland - Iran Executes 2 Gay Teenagers
L PlanetOut - Iranian teens executed for homosexuality
L Daily Kos - Gay Teens Executed in Iran: Disturbing Pictures
L Southern Voice - Nobel Peace laureate condemns Iran’s hanging of two teenagers

Har lagt ut en foreløpig versjon av porteføljen min. Den var en besvarelse på en eksamens-oppgave forrige studieår. Vi skulle da presentere oss selv ved å lage et nettsted som vi viste til hva vi har laget gjennom skoleåret, og ellers ta med det vi ønsket. Kom gjerne med tilbakemeldinger.

Det ble poesisommer denne sommeren. Usynlige følelser mellom mennesker, skrevet i blekk. Jeg har alltid likt dikt, og da jeg fikk igjen noen kroner på skatten, og ingen ferie var i sikte, så bestemte jeg meg for å gå til innkjøp av noen bøker jeg hadde ønsket meg lenge. Jeg skulle bruke sommeren til å bli tankefull, inspirert, gledet, og satt fyr på innvendig.
 

“Eg merkar kor alt går på skakke,
           og snart går vel alt i stå.
           Er det meg eller verda å takke
           det grunnar eg ofte på.„
           Eg merkar - Jakob Sande

 
Jeg hadde Jakob Sande fra før av, og Dikt i Samling av Halldis Moren Vesaas som jeg fikk av min beste venninne. I tillegg hadde jeg lånt en diktbok av henne som hun fikk av meg til jul - Den Vanskelege Andreboka av Jon Hjørnevik. Men jeg ville ha mer. Der var så mange andre jeg ønsket å lese fra, at jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av tre stk Dikt i samling, fra Gunvor Hofmo, Andre Bjerke, og Inger Hagerup. Og da jeg fant en bok jeg har hatt lyst på lenge, og som nå var på 70% rabatt, så måtte også den bestilles. The Best-Loved Poems of Jacqueline Bouvier Kennedy Onassis, skrevet av hennes datter Caroline.
 

“Den einsame gjekk frå si einsemd til slutt.
           Den frosne har frose i hel.
           Var der da ikkje på jorda ein
           som kunne ha stått di sjel…„
           Karin Boye funnen død - Halldis Moren Vesaas

 
Det er herlig å kjenne hvordan et dikt griper en og får en til å vandre gjennom følelser og tanker, ofte på stier man sjelden har vært inne på. Det tristeste diktet kan gjøre en sterk og det mektigste kan gjøre en liten. Ikke alle dikt gir like stort inntrykk, noen blir for fjern, noen for abstrakt, og noen treffer en ikke. Men så skjerdet. Dette lille diktet som treffer helt og holdent, om det så måtte være tragisk eller humoristisk.
 

“Nasjonar var samla til VM i vev,
           som opna med rødsaft, kappleik og stev.
           Publikum jubla og laga eit leven
           då startskotet gjekk for dei bakom veven.„
           VM i vev - Jon Hjørnevik

 
Når jeg ikke leste andre sine dikt så ble det til at jeg diktet litt selv. Om ikke den helt store poesien, så befriandre nok å se hvordan en selv klarer å få tanker ned til ord. Jeg har skrevet mye opp igjen tiden, men alt ble bare kladder som har blitt lagt i en egen skuff. Denne sommeren skulle bli annerledes. Jeg skulle skrive diktene ferdig. Jeg skulle føle de fram til hvert eneste ord ble riktig skrevet ned. Et par dikt har det blitt i sommer, og noen av de har blitt lagt ut på dikt.no. Til slutt vil jeg skrive et lite utdrag fra tre flotte dikt, som står i de tre nyanskaffede bøkene.

“Gud, hvis du ennå ser:
           det er ingen hverdag mer.

 Det er bare stumme skrik,
           det er bare sorte lik„
           Gud hvis du ennå ser - Gunvor Hofmo

“Du skal være tro..

 Ikke mot noe bud
           som gjør deg til en utlending
           i ditt eget legeme.

 Ikke mot noen drøm
           du ikke selv har drømt…„
           Du skal være tro - Andre Bjerke

“I love the Autumn,
           And yet I cannot say
           All the thoughts and things
           That make one feel this way.„
           Thoughts - Jacqueline Bouvier

Jeg kjente det i dag, som jeg ofte gjør, og det kriblet. Jeg gikk forbi en campingvogn hvor jeg kunne kjenne lukten av mat.. mat laget på en campingkomfyr. I forbifarten tok jeg meg noen lange åndedrag, og kjente hvor lukten vekte en enorm lengsel i meg. Det sitret i kroppen.

Jeg skjemmes ikke av å tilstå at jeg elsket campinglivet, og jeg gjør det fortsatt. Stedene, opplevelsene, menneskene, følelsene, og ikke minst luktene. Vakre steder og melankolske steder, ulykkessteder og ufremkommelige steder, historiske steder og monumentale steder, natur og byliv. Opplevelsen av badeland og familieparker, like mye som campingplassenes butikkområde og lekeplasser, og senere ble det bordtennisbaner og TV-rom. Menneskene som kom og dro. Venner som fiender. Lekekamerater og de man ble bedre kjent med. Og nå i ettertid kan en føle på forelskene som var i den uvitende luften som låg mellom to unge mennesker fri fra hverdagen. Lukten av grillmat, forrtelt, svidde bremser, fremmed mat, og gamle bygninger.
 

”Det var som et snev av nirvana, en gang i året„

 
Årets sommerfugler begynte å bryte seg ut idet campingvognen ble hentet fra vinterlagring. En måtte bare, klarte ikke holde seg, og tuslet så en liten tur inn i vogna. Bare for å lukte og sitte i sofaen. Være borti gardinen,og la kroppen rase gjennom en verden av følelser og minner. Det kriblet i kroppen - snart var det ferie. Noen uker senere var alt pakket på vogna, og halve huset tømt. Det var tid for å feste vogna på bilen, stille ekstraspeilene, og tenke på om alt var kommet med. Det er en herlig følelse å kjenne hvordan bilen tenner sine hestekrefter for å få fart på huset, og hvordan bilen småsteiler hvergang man akselrerer. Og aldri om en ble bilsyk, det gikk bare ikke. Uansett om jeg leste blad, skrev, tegnet, satt i alle mulig stillinger, og som en gang lekte med biler i bagasjerommet på stasjonsvogna. Vogna holdt magen i sjakk.

De første milene på turen bestod av velkjente campingsteder og rasteplasser. Noe som gjorde at vi allerede da fikk koblet ut hverdagen hjemme. Det var sommer, man var på ferie, og mange opplevelser låg å ventet. Neste dag kom man til mer fremmede steder, og kunne speide ut i et fremmed landskap utenfor bilruta. De påfølgende ukene kunne man notere på kart og i bøker om nye steder,og gjennsyn med gamle. Og til slutt fant man seg siste stoppested som man skulle oppholde seg i noen uker, hvorpå fortelt ble satt opp,og halve vogna ble flyttet ut i teltet. Det var da sommerfuglene fløy om kapp. Jeg skulle møte mennesker. Og mange møtte jeg oppgjennom årene. I dag gir dette en liten bitter smak midt oppe i det fantastiske. Først nå ser jeg hvilke følelser som sitret i kroppen i møte med noen av alle disse menneskene.
 

”Jeg hadde mitt første uvitende møte med kjærligheten„

 
Men tross mine første uvitende møter med kjørligheten, så er minnet om campinglivet uvirkelig. Disse følelsene som i dag nesten er fremmede dukker innimellom opp som herlige slag i ansiktet. Det skjer ofte. Jeg kjenner alle disse luktene som vekker noe i meg, og jeg blir dradd tilbake og får føle på lykken som blomstret i meg dengang. Det gjør like vondt som det gjør godt, og det gjør fantastisk godt… Jeg savner de lange feriene, og alle inntrykkene som lekte, og gjorde at en følte at hele kroppen var i live. Det kalles campinglivet.

Jeg har samlet på bilder fra nettet i en lang stund. Hver gang jeg har kommet over et fint eller facinerende bilde så har jeg lagret det i en egen mappe. Nå skal noen av dem legges ut i en liten blogg hvor man kan se bildene, lese hvem som er fotografen, og der skal være link til nettsiden bildet er hentet ifra.

Etter å ha gått lenge å tenkt på det så er det endelig gjort. Jeg var ikke fornøyd med den forrige bloggen, som derfor aldri ble oppdatert, så jeg måtte lage meg en ny vesjon. Så her er den.

Svart ble for vanskelig å lese på, og selve designet var lite spennende. Selv om denne utgaven ikke er den fineste blogen på nett, så har den i allefall kommet nærmere slik “jeg vil ha det”. Håper nå på at bloggen skal kunne oppdateres mye oftere.

Ellers er du velkommen til å legge inn kommentarer på innleggene eller sende meg mail. Videre finner du link til mine andre nettsteder øverst på høyre meny. Enjoy

De måtte få sin plass i bloggen disso to søte små kameratene mine. De er ikke mine, men bor i en nabogate like ved. De er kjempeskjønn, lite redd, og ordentlig kosete og snill. Jeg møter på de hver gang jeg tusler hjem fra byen eller fra fest, og er alltid kos å møte på. Så skulle du være i området, og treffer på de, så vær snill med de - They’re my friends! =)

Hans Erik (v.) og Eirik (h.) følger med hvordan det går med Jan Morten.

Marius do the dance imens Tom gjør en innsats.

Frederik var nok den beste sangeren denne aftenen.

Jan Morten inviterte til vorspiel før vi skulle på byen, og det hele utviklet seg til en singstarkveld før vi kom oss videre til sentrum. Noen av oss var litt skeptisk, og lot vente på å synge. Men etterhvert så fant en ut at uansett hvor dårlig man gjorde det, så var der alltis noen som var værre. Og tilslutt hadde alle sunget flere runder.

Personlig var jeg overrasket over hvor bra jeg fikk til Singstar.. vel tatt i betraktning at denne boksen gir en stor F i sangstemme, men går mer på basslyden. Så selv om tekstene var litt i løse luften, så var det bare å nynne, så kom poengene rullende. Det ble en festlig kveld, som endte på byen. Og da utestedene stengte så ville folk på nachspiel. Jeg var ivrig, helt til folk bestemte at nachspielet skulle være hos JK. Men jeg visste råd, og tok med gjengen innom BT-hjørnet og kjøpte mat. Som planlagt ble folk god og mett, og det ble enklere å overtale folket om å gå hjem. Så det ble dessverre en nachspielløs aften, heldigvis. =)

Kathleen og Màries stod for kveldens middag.

Lars, Benedikte, Rita, og Monica er ute å lufter lungene.

Mega’gjengens samlet. JK, Margrethe, Bjarte, og Baptist.

Det er ikke så ofte vi samles, gjengen på Mega. Men når det er sommer, og har vi fri fra skole og andre aktiviteter, har vi tid til overs. Og når Kathleen kom med forespørsel om noen ville komme på middag hos henne, så var det få som takket nei. Noen få dager etter var vi samlet hos henne for å smake på spennende mat og hygge oss ilag.

I ni tiden var alle kommet og iløpet av kort tid var maten servert. Og skeptiske øyenbrynene ble snart senket etterhvert som folk fikk prøvesmakt. Vi fikk servert Samosa - kyllingvinger, kjøtt, papadums, linser, osv. Det gikk unna og jeg personlig fikk virkelig smaken for den krydrede maten. Det ble en god stemning, som det alltid blir når vi kollegene samles.

Etter middagen ble vi servert en spennende dessert, noe som fylte hver enste ledige plass vi måtte ha til overs. Og når det kulinariske var overstått så var det frisk luft og videre prat på verandaen - med en utrolig flott utsikt. Da myggen kom trakk vi oss inn i varmen og fortsatte kvelden til langt på natt. Det ble en utrolig flott og avslappet aften ilag med gode venner, også kalt kolleger.

Til slutt må en takke for et fantastisk vertskap hos vår alles kjære Kathleen og hennes gode venninne og vår hyggelige kollega Màries. Og ikke minst en spesiell takk til Kathleens mor som stod for maten. Det smakte urolig godt! Og vi håper vi får komme på besøk igjen. =)

Etter å ha tenkt tanken en god stund, og lenge villet lage en nettside om bil og bildesign, så er nå bilbloggen kommet på nett. Bloggen er en presentasjon av min bilsmak, og tar for seg bildesign, tilbakeblikk, og nyheter. Her finner man alt fra sportsbiler, elbiler, bybiler, stasjonsvogner, veteraner, konseptbiler, prototyper, busser, bobiler, campingvogner, m.m.

Ideen kom etter flere års lidenskap for bildesign i møte med nettes mange vakre bilbilder. Bloggen vil i hovedsak bestå kun av bilder, og noe tekst. Alle bilder og innlegg kan kommenteres av alle lesere. Og har du tips til spennende nyheter, stilige biler, eller en skjult gammel go’bil, så send en e-post. =)

Stig, Jan Morten, og fotografen (meg red.anm.) på vei ut mot halvøya hvor hytta ligger.

Vi tok en båttur for å se på den sunke båten som ligg på grunna.

Jeg måtte bare teste badevannet. Men når det var 10 grader, og regn, så ble det bare vann til knærne.

Endelig var dagen kommet, for sommerens eneste ferietur for mitt vedkommende. Vi skulle en gjeng på hytta til Stig som ligger i øyhavet like sør for Bergen. Turen ble kortet ned et par dager til kun èn overnatting. Men selv om vi hadde mannefall, og det bare var Stig, Jan Morten, og jeg som dro, så var turhumøret på topp.

Vi dro like utpå formiddagen, og kom frem til båten i firetiden. Og selv om det var mørkt og grått, så var det opplett og varmt i luften. Vi møtte Stigs foreldre på hytta, og tok en liten prat før de dro hjemover, og overlot hytta til oss guttene. JM og jeg hev oss over et spill imens Stig ordnet på flytebryggen som er sommerens prosjekt på landstedet. Når en BI student møter et kreativt kunstnersinn så sier det seg selv hvem som eier logisk tankegang og vant alle rundene med Mastermind.

Etterpå var det kreativitet på kjøkkenet og noe lettere matlaging før det senere ble avslapping med noe godt i glaset og litt samtale. Etterpå var det tid for å stearinglys i mørket og dystre samtaler, før vi testet hvem som turte å gå rundt hytta like rundt midnatt i mørket. Stig stod over. Og like etterpå gikk det sport i og lage det creepy for andre. Men så ble det kveld. Vi måtte få mest mulig ut av neste dag.

Dagen begynte passe tidlig med frokost, hvor vi alle kunne konstantere at det skulle bli en regntung dag. Men det stoppet ikke oss i å gå tur på halvøya, dra på båt-sightseeing, og fiske. Selv om jeg var den første som fikk fisk, så var det kun de to andre som fikk med seg fangst hjem. Og da vi kom til land skulle badetempen sjekkes. Men jeg kom meg bare så vidt uti før det ble opp på land igjen. Og vi avsluttet turen med grilling av makrell og annen grillmat. Og idet vi dro hjemover ble vi enige om at det måtte bli flere hytteturer, gjerne med flere og med et lengere opphold.