JKs blogg

I dag var jeg innom første skoledag og takket ja til plassen som jeg fikk tildelt. Det blir med andre ord minst ett år til i min kjære by Bergen. Trives foreløpig veldig godt i Vestlandets hovedstad, og er glad for at det blir ett år til i denne vakre byen. Nesteår får en ta som det kommer. Det er også herlig å føle at en skal bli student igjen, og at dagene igjen kan komme i rutine. Det beste er at klassen består av de flotteste folkene fra fjoråret. Håper på at det blir et spennende år her i Bergen. =)

Kremkrig mellom søskene - Rune, Aud Inger, Leif Egil, og meg.

Noen kan vente seg en saftig hevn ganske straks…

JK - Førstemann til å teste badetempen denne kjølige høstnatten.

Min familie har for vane å sette til verks unger i August, noe som har ført til at halve slekta feirer bursdag denne måneden. Mor, “lillebror” Rune, og storesøster Aud Inger er inget unntak, og hvert år inviterer lillebror slekt og familie, venner og bygdrefolk til sjømat og fest - og i år var det femte gangen. Krabbene var fanget og kokt, og klart stod langbordet.

Siden det ble tatt noe på sparket i år så ble det noe mindre folk enn vanlig, uten at det la en demper på stemninga. Tvert imot. Vi ble rundt 25 personer og Runes nye og lune krok rundt utepeisen med tilhørende platting gav gode omgivelser for fest og morro. Det integrerte lydanlegget fra Phillips liret av seg både salsa og andre kroppslige rytmer. Utpå kvelden så ble det for kaldt for meg, som til slutt lot klærne falle og heiv meg opp i stampen.

Like rundt 40 grader var en herlig temperatur, noe som måtte overbevises til de andre før de kom ned i stampen som har plass til 10-15 personer. Etter en stund kom der flere til å kjente på badetemperaturen. Ingenting er bedre enn en kjølig høstnatt, et vinglass, og kroppen godt senket i en god og varm badestamp. Det ble dessverre en kort fornøyelse for meg som skulle opp å ta fly hjem til Bergen senere denne morgenen. Men en ting er sikkert - vi alle gleder oss til neste år!

Tore som kaster rognebær på fotografen.

Ann Kristin sanker inn rognebær til å kaste på oss gutta.

Sunnmørsgjengen - Håkon, Casper, Linnea, Mikal, og Christoffer (m blåøye).

Endelig fikk jeg sett de igjen, gullungene mine! Vesle Linnea hadde vokst mye på 8 måneder, og kjente ikke igjen sin lille-onkel. Men fikk tid til å tulle litt oppi all bursdagsfeiringen, lekingen, og stresset som blir når man er hjemme kun noen få hektiske dager. Ble mye ute i skogen sammen med de andre onkelbarna, og bygde demning, brygge med sitteplass, bro, og en liten kai.

Etterhvert kom også 2 av onkelbarna igfra Nordmøre nedover så jeg fikk hilst på de også. Bjørg Eva måtte være igjen hjemme for å jobbe. Det ble mye søsing og rognebærkasting, men allikevell alt for lite. Det ble bare noen få dager for dennegang, men håper på en lang ferie hjem til jul. Jeg får mimre og le av alle de nesten tusen bildene jeg tok av de nå når jeg var hjemme.

Tåkehav og dugg - Ombord i hurtigruteskipet M/S Trollfjord

Da drar jeg hjem til Sunnmøre noen dager. Har ikke vært hjemme siden jul, og blir vel ikke hjem før til jul i år også. Skal bli godt å besøke mor og far på Hellestranda, og familien på Skodje. Det er nok familien som blir prioritert denne gangen, så mocca og kafèliv med venner blir det lite av. Men vinner jeg i Lotto i løpet av høsten, så snakkes vi kanskje til jul.

Det var ved en tilfeldighet at jeg og min venninne Sunniva kom over dette lille skattkammeret midt i Bergen sentrum. Her fant jeg flere spennende poesibøker, og midt blandt dem alle dukket denne ene boken opp. De 400 kronene som skulle vare i 12 dager - ble nå til 200kr.
 

“Reigstad Hugleik Simonnæs Eftf. Antikvariat - Vestre Torggate„

 
Dette lille antikvariatet fult av spennende gamle bøker, og diverse antikviteter, finner du langs Vestre Torggate midt i Bergen sentrum, noen meter fra BT-hjørnet. Stedet er lite, men innhar bøker av høy kvalitet og verdi. Betjeningen er kunnskapsrik innenfor området og gir god service ovenfor kundene. Prisene er gode sett i sammenheng med andre mer større antikvariater. Anbefaler alle som ønsker godt eller verdifult lesestoff å ta turen innom.

Der er flere antikk og brukforretninger i byen, og flere bok og bladbutikker, men her fant jeg bøker som en sjelden finner i alle disse forretnignene. Jeg fant bebutboken til min kjære Gunvor Hofmo. Det viste seg å være 1. utgaven trykket i 1946. I god stand kostet denne boken 750,- for fem år siden, men siden denne utgaven var noe gulnet så fikk jeg tilslag på 200 kroner. Jeg kunne ikke annet enn å takke ja. Selv om innehaveren bet seg i leppen over å ha vært noe overivrig å gi et prisforslag, så har han i allefall skaffet seg en ny stamkunde.
 

“Gunvor Hofmo - Jeg vil hjem til menneskene - 1. utgave - 1946„

 
Hun levde knapt blandt menneskene, denne ensomme kvinnen som har skrevet noe av norges sterkeste dikt. Det hele startet ved begynnelsen av andre verdenskrig da hennes elskede jødiske venninne, Ruth Maier, ble hentet og fraktet til Auschwitz i 1942, hvor hun siden ble drept. Hofmo gikk inn en dyp sorg over venninnen og utviklet derav store psykiske lidelser. Dette har påvirket all hennes diktning, som startet med debutsamlingen i 1946.

Sorg, bitterhet, ensomhet, skyldfølelse, og død, blandet med gudstro, og lengsel, er gjennomgående i de fleste diktene, som hun skriver like vakkert i ord som det gjør vondt. Hun ga så ut seks samlinger før hun midt i livet havnet flere ganger på psykiatriske sykehus, noe som gjorde at man ikke hørte fra henne på 16år. I 1971 kom hun tilbake og gav ut “Gjest på Jorden”. Årene etter gav hun ut hele tretten diktsamlinger.
 

“De siste 18 årene av sitt liv var hun aldri utenfor sin egen leilighet„

 
Hun fikk folk rundt seg til å gå ærender og holdt seg mye for seg selv, men under denne perioden fikk hennes diktning en lysere tone. Det ble, uten hennes ønske, planlagt et dobbeltjubileum av hennes 75års dag 30. Juni 1996 og hennes forfatterskap gjennom 50 år. Men høsten 1995 ble hun brått syk, og Gunvor Hofmo døde 14. oktober 1995.

Ønsker du selv fantastisk poesi, eller andre godbiter innenfor bokverdenen, så ta deg turen innom Reigstad Simonnæs Eftf. Antikvariat som ligger langs Torggaten i Bergen sentrum.

Tar meg den frihet å gjengi et av hennes dikt fra debutboken - Jeg vil hjem til menneskene:

KJENNER DU DITT HJERTE…

Kjenner du ditt hjerte,
         hvor det slår og slår
         i dunkle, vage drømmer
         det aldri helt forstår.

Det har en tørst mot mørket,
         en tørst mot undergang,
         og dog er alltid lyset
         ditt hjertes ville trang.

Det har en tørst mot varme,
         imot en elsket venn,
         men ønsker hemlig kulden
         som gjør det fritt igjen.

Det kjenner seirens tretthet,
         dens mørke, tunge skam
         som skitner til all glede
         og gjør din lengsel lam…

En klarhet kommer engang,
         den kommer, om enn sent:
         I dødens nakne stillhet
         blir ditt hjerte rent.

Gunvor Hofmo 1946

Så kan vi alle håpe at sorg og ensomhet forsvant da de to endelig ble hos hverandre igjen.

L NRK om Hofmo
L Wikipedia om Hofmo
L Dagbladet.no Gunvor Hofmos kraft
L Siri Lindstad En livslang kjærlighetssorg
L Cappelens Antikvariatauksjon Auksjon nr.35 - Objekt nr.182
L Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning / Tidsskrift for D. N. Lægeforening

Fremskrittspartiets valgkampanje..

SOS Rasisme sin versjon av kampanjen..

Jeg synes ikke Brad Pitt er vakker, Jude Law er langt ifra pen , Tom Cruice finnes ikke sjarmerende, Travolta er direkte stygg, Hugh Grant er bare ekkel, David Beckham er ei klyse, og absolutt ingen av disse hadde fått med med på date. Når folk spør meg om hvilken kjendis jeg liker av utseende så vet jeg ikke å svare. De fleste er oppblåste kvalminger uten særtrekk eller karisma. Der er få kjente mennesker som er karismatisk, vakker, eller sexy. Uansett om det gjelder filmstjerner, musikere, eller TV-personligheter.

Joda, der finnes også vakre kjendiser. Men hvorfor peke over Atlanteren til de oppsminka jålebukkene for å finne noen som er vakker? Jeg personlig foretrekker de menneskene som innimellom går forbi meg på gaten, sitter ved nabobordet på cafè, står forran meg i kinokøen, eller han bak kassen. Det ligger noe ekte ved det, noe ikke bare øynene føler. De har særtrekk, har enorm utstrålig, kanskje virker spennende, eller har et flott smil. Men viktigst av alt.. bryr meg ikke om andre mener det samme, og bryr meg ikke om de er kjent.

Kanskje er det noe fjortis over det hele, men skal jeg først svare på kjendisspørsmålet, så måtte jeg holdt meg til Skandinavia. Andreas Thorkildsen er pen, Lauri Ylönen er sexy, Vinnie er kjekk, osv. Men skulle jeg måtte velge èn som er alt så måtte det bli Morten Gamst Pedersen. Noe søtere, kjekkere, eller herligere person skal man lete lenge etter i media. Og selv om det er fristende å spørre Riise om mobilnummeret til Gamsten, så havner vel en ukjent Sunnmørsgutt bakerst i køa om en sender en middagsinvitasjon på mobilen. =|