JKs blogg

Slik vil jeg huske Bergen - varmt, intimt, og vakkert.

Da var ventetiden over. Det er med vemod jeg nå sier farvel til livet i Bergen, for så å starte med blanke ark i vår store hovedstad. Det verste ved å flytte fra denne vakre byen, er de varme menneskene, hvorav mange har blitt mine gode venner… jeg vil savne dere alle! Samtidig vil jeg savner byens atmosfære, intime og varme sjel, tryggheten som ligger som et usynlig teppe over byen, og alt det vakre som gjør Bergen til en så fantastisk, varm by.

Men samtidig har jeg nådd et av mine livs mål, jeg kan nå starte nye drømmer. For veien hit har vært lang, og selv om den har vært innom både irritasjon og bitterhet hva arkitekt-drømmen angår, så angrer jeg ikke på de veivalg jeg kom ovenfor, og de valg som ble gjort. Mange fantastiske mennesker har vært innom mit liv, og mange av de håper jeg aldri forsvinner ut av det. Jeg ser også frem til de bekjentskaper som vil komme i tiden fremover.

Bergen vil ikke bli glemt, og jeg håper Bergen ikke vil glemme meg. Det er denne byen som gav meg tro på at drømmer kan nåes, og at solen står opp hver dag. Skulle det gå riktig ille i Oslo, så kommer jeg tilbake før dere vet ordet av det. Men ser man fremover så blir det travle uker. Jeg har 25 dager til studiestart, og blir både å søke husrom og jobb til min nye hverdag. I mellomtiden pakkes den koselige loftsleiligheten ned i pappkasser, inntil videre.

Nordmenn fraktes ut av Libanon i en konvoi av hvite busser. Ikke alle har billett…..

Jeg var lettet i det jeg kunne lese om de 300 nordmennene som hadde kommet seg av gårde i de hvite bussene, på vei mot trygghet i Syria. Men i neste øyeblikk ble jeg fanget av et veldig sinne… hvordan kan man på denne måten velge ut mennesker som skal forlate krig og nød. Hvordan kan verden sitte å se at Skandinavier får sine statsborgere fraktet i trygghet samtidig som man etterlater uskyldige mennesker i en krigssituasjon - nød og fortvilelse.
 

“Velge ut mennesker som skal forlate krig, nød, og fortvilelse„

Knapt noe vestlig land har fordømt det som skjer, annet enn forsiktig fordømt et par enkelthendelser. Samtidig skal vi selv ha en trygg billett til fremtiden, og får alle parter til å love oss en trygg vei hjem. Er det rart man i ulike områder iverden ser på vesten med skeptiske øyne. Selvfølgelig er det forståelig at vi må gjøre det på denne måten, men samtidig like uforståelig at det er slik verden er. Ofte skjer denne forskjellsbehandlingen.

I 1994 ble en million mennesker slaktet ned i Rwanda, og titusener kvinner ble voldtatt. Verden så en annen vei, og lot nesten et helt folkeslag forsvinne iløpet av få uker. FN selv tok ingen avgjørelser for å hindre eller avslutte nedslaktningen. I motsetning blir hele verden sjokkert da Amerikanerne mister 3000 statsborgere i en tilsynelatende terrorhandlig. Igjen handler det om at “dette kunne vært oss”… med en tilføyende likegyldighet i etterkant.
 

“En million nedslaktet iløpet av få uker… Verden så en annen vei„

At vi aldri vil oppleve verdensfred er bare en sannhet vi må forholde oss til. Og at terrorisme til alle tider har funnet sted, og vil finne sted i fremtiden, er også noe vi alle må forholde oss til. Men at mennesker blir verdsatt så ulikt i dag, på bakgrunn av nasjonal inntjening og ego’økonomi, er en uting som verden snart må ta tak i. Vi snakker om bistand i ene telefonrøret, og snakker om mulige økonomiske fordeler for våre egne bedrifter i samme område i neste samtale. Vi ønsker at ikke alle andre skal ha tilgang til vårt lykkeland, men samtidig skal vi fritt få kunne studere og reise i alle verdens land. Og skulle vi føle oss truet eller ikke ha det så hyggelig, så rekker vi alltid en buss hjem, til lykkelandet Norge…..

Da har jeg endelig fått laget med en egen side for visning av ulike fotografier jeg har fått tatt, og bilder jeg tar fremover. Nettsiden er på engelsk men enkelt oppsatt. Du kan bla gjennom samtlige bilder via Previous og Next knappene. Videre kan man velge visning av en valgt kategori, se informasjon om motiv og teknisk informasjon, og bildene kan kommenteres. Man kan også se noen av bildene i store størrelser, eller i rå-format. Noen av bildene vil også være for salg i ulike formater og papirkvaliteter. Fotosiden vil bli kontinuerlig oppdatert.

L - JK’s Photographies - min lille fotonettside

Etter å ha vært hektet på Othello i ledige stunder siste året, så kan jeg ikke annet enn å konstantere at Nokias intelligente små dippedutter alikevell ikke er så smart når det kommer til fornuftige løsninger. Etter å ha forsøkt level 1, 2, og 3, gjennom et helt år så kan det nesten garanteres at det er umulig å tape ovenfor mobilen. Det hele blir bare utrolig kjedelig til slutt. Bildet er fra jula da jeg klarte å vinne en overlegen seier over Nokia-teamet.

Vet ikke om jeg skal føle meg intelligent eller bare gå å legge meg etter denne bloggposten.