JKs blogg

Denne bloggen er nå avsluttet. Og vil fra 1 April 2007 ikke bli oppdatert.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Å leie en bysykkel kan koste dyrt!

Det virker som en fantastisk ide - og det funker supert, alle bysykklene og stativene som står spredt omkring i byen. Du betaler, fyker omkring i byen hvor du vil, og setter den ifra deg igjen (innen 3 timer). Perfekt for den som skal til et sted, men ikke øsnker å sykle tilbake. Sett bort ifra at stativet du ønsker å sette den i er fult, så funker ideen bra…
 

“Blåmalt masseproduert billigsykkel med 5 gir = 3500 norske kroner„

MEN, skulle du være så uheldig at noen skulle ta den ifra deg når du minst aner det - da blir det plutselig fryktelig dyrt. Ja, en skulle ikke tro at en slik masseprodusert sykkel, (finnes i samme versjon i storbyer verden over), med 5 gir, og rimeligste utførelse, koster 3500 Nkr. For det er det du må ut med om du mister sykkelen når du har den i bruk.

Du er kanskje heldig og har toppforsikring, eller kanskje tenker at Clear Channel har forsikring på sine sykler, eller tener så grisefett på all den forsøpplende reklamen sin at du skulle slippe med et rimeligere krav. Dream on. Ingen forsikringer dekker saken da sykkelen ikke er din eiendom, samtidig som Oslo Bysykkel ikke har forsikring.
 

“Oslo Bysykkel har ikke sykkelforsikring, og din egen gjelder ikke„

Derfor blir det fort like billig å kjøpe seg en super 21 girs sykkel med dempere, pluss en lås, og male den blå som en bysykkel. Man får en ok sykkel for 3500,- + årsavgift + betalingsgebyr. Dessuten så risikerer du ikke å måtte sykle byen rundt for å finne et ledig stativ til sykkelen. Så slipper du å løpe fra venner for å rekke en sykkel hjem før 23:00.

Jeg for min del hadde tatt den med inn på postkontoret grunnet mangelen på stativ på St.Haugen (Hmpf; kommer 3 nye stativ siden dengang). Der ikke stod jeg ved sykkelen inntil jeg skulle hente en pakke. Iløpet av 10 sek var sykkelen borte. Løp ut, men så ingen. Jeg ønsket anmelde forholdet for å kunne få overvåkingsvideoen fra Posten.
 

“Clear Channel anbefalte ikke å anmelde forholdet, tross mitt ønske „

Clear Channel anbefalte meg ikke å anmelde forholdet, da de mente at de fleste sykler kommer tilbake. Dette selv om jeg til stadighet prøvde å forklare at der var vitner til at det var narkomane som hadde kommet inn og hentet sykkelen. De har IKKE for vane å sette sykler tilbake i stativ! Plutselig en dag lå regningen der. Takk skal dere har Oslo Bysykkel…

Jeg elsker denne dama!

Lynni Treekrem e døkti’!

Et møte

Er jeg ikke er verdens største fan, så er jeg garantert den yngte som har vært Lynni‘fan i 18 år. Det hele startet da jeg så henne på Nordmøres lokale fjernsynskanal, TV Nordvest, hvorpå hun sang om Kristiansund imens hun gikk over Sørsundbrua midt i byen. Hun var mystisk og fascinerende, og sang vakkert med sin særegne stemme. Hun fikk en ny fan.
 

“Hun var mystisk, fascinerende og eksotisk, og sang vakkert„

Hun vekket stoltheten over å være halvt Kristiansunder, den ekte Nordmørske dialekta, blandet med den eksotiske galskapen. Hun var vakker, og virket så fri. Fascinasjonen økte da jeg fikk høre Veit Et Sted som også var en sang dedisert til Kristiansund, om det å bo ved havet. Men hun traff meg midt i hjerte først i 1994 - hun slapp sin gjennombruddsplate.

Tusenfryd var en opplevelse av en plate, nordmøreksotisk - sanger på dialekt, med Mexikanske musikere. Sangene var nære, såre, sprø, lengtende, friske, og hadde sin egen stil. Plata fikk jeg i julegave, og gikk på repeat i årene som kom. Selv om jeg var 13år, og ungdomskoleelev, så var jeg stolt over å være fan av Lynni Treekrem, tross andres mening.
 

“Sunget siden hun var 12, innehaver av platina, og vunnet priser„

Hun har kommet med mange album siden den gang, samtidig som hun ofte er å høre på andres plater. De fleste har hørt henne sammen med Jonas Fjeld synge om Engler I Sneen. Videre har hun sunget på Tusenårsoriatoriet Himmelrand av Kjetil Bjørnstad og Stein Mehren, i samarbeid med flere norske artister. Videre har hun vært på å se på TV.

At hun har solgt et par hundre tusen plater, innehaver av platina, hatt flere turnèer gjennom Norges land, vunnet priser, og vært på mange TV-program, er de færreste som vet, og sier noe om hvor godt likt hun egentlig er. Hun er på en måte ei som folk av en eller annen grunn ikke tør si at de har en plate eller to av. Og de som ikke har hørt henne, bør høre!!!
 

“Født i Seattle i Amerika, og er et spetakkel av ei varm og flott dame„

Jeg kan nær samtlig av hennes sanger utenatt, og synger på sangene til stadighet. Haugtussa og Sweethearts er de eneste albummene som forløpig ikka har falt i smak her. Kan forresten fortelle at jeg skrev et særemne i musikk om henne i ‘95, og prøvde i den anledning å ringe henne, men kom til hennes kreative telefonsvarer. Men oppgave ble det.

Hun er et spetakkel av ei varm og flott dame! Født i Seattle i Amerika, og vokst opp blandt sprø tanter og onkler på Nordmøre. Jeg venter nå ivrig og spent på neste album, og om jeg i mellomtiden skulle møte på Lynni så “Byr’ æ på en Cola!!!” som hun så Nordmørskt sa det da hun vant Spellemannsprisen for Beste kvinnelige artist i 95. Her er noen smakebiter…

[ FLASHKOMPONENT KOMMER ]

  L - Lynni Treekrem.no
  L - Tidens Krav Par i hjerter
  L - Diskografi.no Lynni Treekrem
  L - NRK Sommerdag Lynni Treekrem
  L - NRK Musikk - Artister Lynni Treekrem
  L - NRK M&R Lynni + Geir = lågmælt og kjælen musikk!

  L - CARE Magasinet Klare for jamsession i Afrika (Åpnes i Acrobat)
  L - NRK Radio Lynni Treekrem om plata Sweethearts (Åpnes i Windows mediaplayer)

Hver uke føres mennesker til graven hvor det kun er en prest som følger vedkommende til sitt siste hvile. Det skjer så alt for ofte. Nesten ti ganger i måneden står der en ensom kiste i et stor kirkelokale, eller kapell, her i Oslo, hvor presten taler til et tomt gudshus. Det er en grusom skjebne når mennesker blir så ensomme at ingen er der for å ta farvel.
 

“Når mennesker blir så ensomme at ingen er der for å ta farvel„

Det er storbyens grusomme skyggeside - mennesker som forsvinner i mengden, og blir usynlige for omverdenen. Hver dag sitter der hundrevis av mennesker å ser ut av vinduet, på mennesker som haster i møte med andre mennesker, men som selv ikke har noen å møte. Ikke ringer det på døren, telefonen er stille, ingen brev, julekort, eller gratulasjoner.

Hvordan et slikt liv kan være er uforståelig for de fleste, og de fleste ønsker ikke å forstå. Det er samtidig så fryktelig vanskelig å vite hva man kan gjøre for å nå disse menneskene. Ser man på utviklingen så blir begravelser uten pårørende mer og mer vanlig. Flere og flere blandt oss faller utenfor, og har ingen rundt seg de siste årene av sitt liv.
 

“Ingen kjente dette mennesket som nå drar alene„

I slike stunder så er det flott å vite at begravelsesbyrående ofte sender en representant for å ta farvel. Men idet vedkommende setter seg på bakerste benk, så blir tomheten frem til alteret så ufattelig mye større. Ensomme mennesker har også minner, men i dag er prestens ord få. Ingen kjente dette mennesket som nå drar alene på sin ferd mot dødsriket.

En ting er sikkert; ikke bare er det trist å se en ensom kiste men det gjør også vondt.

Du ensome, adjø…

Aldri så vi deg. Aldri sa vi hei.
          Ikke gitt deg vår hånd, og blitt kjent med deg.

Du var der nok, da vi var ute å gikk,
          men hvor enn du var, fanget ingen ditt blikk.

Du vandret hjem, som alltid før,
          men ingen fulgte sporene, kom aldri på din dør.

Aldri ventet du noen, ingen noengang kom.
          Og da du sjekket posten, var boksen helt tom.

Ingen telefon som spurte, Hvordan det går?
          Slik møtte du din stillhet, år etter år.

De timer og dager du kjempet, som ingen noen gang så,
          vil bli en glemt historie, idet du forlater oss nå.

Kanske ble ditt ønske oppfylt, idet du drar din vei,
          og tilbake står de uvitende, som aldri kjente deg.

Hvil i fred.                                                   JK Orvik 2003

Verdens beste leskedrikk - brus med ananas- og pære-smak

Statsminister Gøran Persson forteller om Ananasbrus

Den er vel den eneste felles lidenskapen som eksisterer mellom Sunnmøringene, Romsdalingene, og Nordmøringene. Ja kanskje til og med den eneste lidenskapen de homofile deler med prestene i Kristelig folkeparti. Oskar Syltes sin tradisjonsrike brus er vidkjent. Ikke bare lengter utflytta møringer etter smaken så fort de forlater Møre og Romsdal, men også verdensborgere har vanskelig for å glemme den fruktige smaken.
 

“Eneste lidenskapen de homofile deler med prestene i Kr. Folkeparti„

Oppskriften er snart 100 år gammel, men fortsatt like populær. Problemer for de som har blitt avhengig - den kan kun fåes kjøpt i Møre og Romsdal, og et fåtall utvalgte steder i Norge. Bare to butikker selger de i hele Oslo, og jeg har ennå ikke klart å oppspore disse. Brusen blir til og med brukt som betalingsmiddel hos Møringer omkring i det store land.

Oskar Sylte Mineralvannfabrikk har med denne brusen kapret folks hjerter, med en smaksopplevelse av de skjeldne. Ikke engang Cola, Solo, eller Sprite kan måle seg med savnet etter et kaldt glass oransje ananasbrus, eller den grønne fruktige pærebrusen. Vil du bringe JK lykken, ta med deg en flaske hver av disse! PS: Brusen kan drikkes til all type mat!

L - NRK Makrell ga ananasbrus
L - Bubbles UB Selges nå i Bergen

Den frodige sunnmørsvinteren. Hjemme på Hellestranda 1.juledag

Husker du den gang vinteren skapte frostrøyk, snø under beina, og gjorde det lunt å være innendørs…

Må ærlig innrømme… jeg hater vinteren. Hater kulde, snø, sludd og snaps, frost og kulde, snøskavler og isholker. Så er det nå slik at det man ikke har ønsker man seg. En kombinasjon av disse råder. Jeg er glad for mildværet, men noe mangler. Da jeg dro hjemmefra 30 desember var det 14,5°C ute, og fuglene kvitret. Det er nesten sånn at man ønsker at hele himmelen faller ned som korekturlakk over en feilstavet sommer*. Vi får håpe det er et engangstilfelle, og at dystre klimaspådommer ikke slår til. Ha en fin vinter!

Noens død er lykken i andres nød

Du også kan, om du ønsker. Jeg ønsker, og har valgt å gjøre det. Alle kan bli donor, og det trengs flere! Mangelen på organer er en lidelse for de som har behov for nye organ. Familiemødre, bestrefedre, barn… der er mange som venter en evighet på noen som har en livsgave, og for noen kommer gaven for sent. I 2005 døde 28 av 250 mennesker i kø.
 

“Du også kan, om du ønsker„

Mange av de i kø venter fortsatt, og mange har kommet til. Kanskje er du redningen for noen. Du har syv organer som kan doneres; Hjerte, lunger, leve, nyre, og bukspyttkjertel. Der er ingen nedre/øvre aldersgrense for å være donor, og alt man trenger gjøre er å fylle ut et donorkort og opplyse to av sine nærmeste pårørende om valget. Mer: Organdonasjon.no.

Hva er vel himmelriket for en mor, uten sitt barn?

Hvordan kan en mor, til et barn som ikke tror, ha lykke i himmelen, uten å møte sitt barn igjen, og vite at det er alene utenfor himmelen? Hva skjer med barn som dør, før de døpes? At noen kan vie hele sitt liv og sine gjernninger til noe som ikke eksisterer i noen form er for meg helt uforståelig. All respekt for de som tror, men hva når de oppdager at de står alene?

* Strofe av dikt ved samme navn, av Gunvor Hofmo

Dingsebomser og andre dippedutter

Vi alle ønsker oss noe. Uten å ønske oss noe, så har vi ingen mål, og derav ingen livsmening. Og selv om jeg ønsker fred til hele verden, så har jeg andre ønsker som er nærmere det å bli en realitet. Jeg lever tross alt på den materalistiske siden av verden, så jeg har lagt min elsk på dingsedippedutter. Sånn er det å være opptatt av linjer og design.
 

“Jeg har lagt min elsk på dingsebomser og dippedutter„

Men jeg er ikke av de som Må ha det siste, eller Se her hva jeg har, ikke at det er galt i å være stolt av noe man har, for det skal man, men det spørs konteksten. For min del gjelder det lidenskap, for form og funksjon. Jeg har fått frysninger av den klare Boselyden - derfor ønsker jeg meg det. Jeg ønsker meg en fantastisk lydopplevelse som samtidig ser bra ut!

Alle i dag er så opptatt av å vise den nye mobilen som er så dyr (overpriset), har alle de nye funksjonene (som du ikke har bruk for), er så liten (at den er vanskelig å bruke), og er så eksklusiv (at den nye vesjonen kommer neste måned). Oppe i det hele, så glemmer vi at alle andre er kun opptatt av den mobilen de selv skal kjøpe seg, som er mye nyere & bedre.
 

“Overpriset… ikker bruk for… vanskelig… ny versjon neste måned„

Med andre ord - alle kjøper seg fancy ting i dag, og da gjelder det å kjøpe ting man selv ønsker seg og kanskje trenger, for så å være stolt over å ikke være en rævdilter som skal ha det kuleste. Nesten noe litt barnslig over dette - hvem som har den kuleste pappaen, hvorpå de begge har en som er like kjedelig. Din pappa bør være kulest akkurat for deg, ikke andre!

Men for å vise alt jeg ikke har, men som jeg liker, og ønsker meg, så har jeg laget en side med ting som står på min ønskeliste. (Nei, de forventes ikke å bli kjøpt inn ved neste bursdagsfeiring! Men) Siden er en oversikt over personlig smak og ønsker. Så får en bare håpe at kontoen blir stor nok til å realisere noen av de. Plastic makes me feel fantastic……
 

“Plastic makes me fantastic.. jeg har andre ønsker av høyere verdi,„

Jeg har andre ønsker av høyere verdi, men de blir omtalt i øvrige poster i denne bloggen!

Selvportrett

Ja nå jublet ho mor, men dessverre… det er nok ikke tilfelle. Tenk deg om det var sant, hvor mange hadde ikke endret syn på JK, og sett alt jeg har sagt og gjort på en helt annen måte. Ikke at jeg nødvendigvis har homo stemplet i pannen min, men at homo er et av ordene som dukker opp når JK blir nevnt. Men hva er galt i det. Jo, folk forbinder så mangt med homofili. Homofil livsstil har sine klare stereotypiske fakta som lever i beste velgående.
 

“Homofil livsstil har sine klare stereotypiske fakta„

 
Jeg hater rosa, og glinsende gull og diamanter er bare ikke meg. Du finner meg heller ikke hengende på lærbarer eller vandrende i kvinneklær på en homopub. Ikke har jeg ssssss’er som ødelegger tromehinnen til de i mine omgivelser, og ikke ser jeg på Hotell Cæsar. Jeg har aldri kjøpt solbriller til 2000,- ei heller dømt andre som har kjøpt seg en enkel t-skjorte for 49 kroner. Jeg har ikke Britney Spears i CD’hylla mi, ei heller danser jeg til discomusikk.

Ikke har jeg knekk i handleddet, og har kun sex èn gang i året. Jeg ser ikke på rompa til mannfolk, og ikke går jeg på saunaer for gratis seksuell omgang med likesinnede. Jeg har ingen kvinneklær i mitt lille skap, og ikke har jeg barberte legger. Jeg drar aldri på homofestivaler, og liker ikke mørkerommene (sexrom) i kjellerne på homoutestedene. Ei heller er jeg fast inventar når Boy George, eller George Michael kommer til byen og synger.
 

“Jeg har aldri sett på rompene til gutter eller mannfolk„

Jeg ønsker ikke kjempe for aldershjem for homofile, og er imot poppers som får mer enn hjertet til å banke fortere. Aldri har jeg vært i nærheten av å smittes av HIV, og Greta Garbo er ikke mitt store ideal. Jeg skulle ikke ønske at jeg var 18 år, og jeg har heller aldri løyet på min egen alder. Ikke ser jeg på kristne som mine fiender, ei heller er jeg likegyldig til grusome skjebner. Jeg bruker ikke regnbuefargede bottons, skjerf, skjorter, eller armbånd.

Men joda, jeg ser Eurovision songcontest, er så lettrørt at jeg kan grine av nyhetene, sex opptar meg som tema og er k** som en kar, elsker kattepuser, hører på Cher, har vaniljelys i leiligheta, og jeg sørger for at kroppen min til enhver tid har myk hud. Jeg elsker å leke med barn, har selv kjøpt mine gardiner, drikker ikke øl, er glad i smøreost, tar solarium, vil aldri stemme Fremskrittspartiet, og jeg forelsker meg i gutter, på min egen alder.
 

“No news today, skrev Bono på forsiden av The Independent„

No news today, skrev Bono på forsiden av The Independent da han fikk redaktøransvaret for en dag, og snakket da om at barn fortsatt dør i Afrika av sult, sykdom, drap og krig. Uten sammenligning for øvrig, men noenganger har jeg lyst til å komme med en lignende setning i det samme øyeblikk jeg har sagt til noen at jeg liker gutter… Jeg er ikke homofil! Ikke at det er noe galt med stereotypen, men jeg liker ikke få den slengt etter meg.

Så hva er det å være homofil? Min venninne klager hver gang vi låner filmer der homofile er med. En gang fikk jeg kjeft av en klassevenninne for jeg alltid pratet om gutter, homofili, og hva jeg skulle ønske var annerledes med samfunnet. Jeg sa det ikke, men sier det nå… hva om du vokste opp i et homosamfunn, hvor alle reklamer og kampanjer var rettet mot homofile. Og alle i familien, slekta, vennekretsen, klassen, og ellers alle andre var homofil.
 

“Fikk kjeft av en klassevenninne for jeg alltid pratet om homofili„

Hva om du for første gang som attenåring skjønte hvem du var forelsket i. Hva om de du synes var vakre var homofile, og at du aldri kunne si det til dem. Hva om 95% av alle filmer i videohylla var om homofil kjærlighet, og hva om alle TV-serier handlet om homofili. Hva om praktisk talt alle kjente personer, og alle du kjente til innen idrett var homofile. Hva om du måtte late som om du var homo i flere år, bli åpen, for så å heletiden være skaphetero.

Hva om du ikke fikk gifte deg eller få barn fordi du var hetero. Hva om du ikke fikk lov å se på de du var tiltrekt av fordi du var hetero. Hva om dine venner gjorde vennskapet slutt fordi du var hetero. Og tenk om alle religioner fordømte deg for den du var. Hva om alle postkort, overalt, var myntet på homofile, og hva om alle bøker du leste stod om homofili. Hva om alle skolebøker omhandlet homofil livsstil og familieliv. Hva om du mistet jobben pga. heterofili.
 

“Hva om alt i samfunnet, og omkring deg, var homofilt og myntet på de?„

Hva om Helsesøster ikke fortalte deg at det fantes andre heterofile. Hva om Alle folk stirret på deg fordi du hold din kjære i hånden, og baksnakket deg når du gav vedkommende et kyss på kinnet. Hva om folk hold barna sine unna deg fordi du var hetero, og hva om du las hetero som skjellsord overalt hvor du gikk. Jævla hetero. Det er derfor homosamfunn oppstår, hvor homoene påvirker hverandre, skaper et miljø, og stereotypene blir til.

Vet at denne teksten hagler med klisjeer og fordommer, og at det er kun den synlige delen av de homofile som nevnes. Norge har mange gode snekkere, direktører, trailersjåfører, forsikringsagenter, skuespillere, styreledere, og landslagsspillere som er homofile. Måtte de en dag kunne komme ut av skapet uten å få fordommene slengt etter seg, slik at de alle kan være åpne homofile. På den måten forsvinner de fleste fordommene av seg selv.
 

“Inntil den onde sirkelen brytes så venter mange ensomme unge„

Men inntil den onde sirkelen brytes så venter mange ensomme unge homohjerter rundt i bygd og by i norge i håp om en dag å kunne snakke med noen om den vakre i klassen de er så forelsket i, og samtidig føle seg fullverdig og normal. Slik kan de bli sterke og bygge selvtillit, for så å stoppe mobbingen og diskrimineringen av seg selv som de vil møte på.

Da kanskje du forstår at når jeg snakker om en vakker gutt, så er det ikke homoen i meg som prater, men mennesket i meg som er tiltrukket av et annet menneske. Som en helt vanlig heterogutt som prater om Den lekre dama… som om det aldri skjer. Og ja.. homopolitikk er viktig for at homofile ikke skal bruke hele livet sitt på å kjempe for å være helt vanlige mennesker, og ha samme rettigheter som alle andre.
 

“At jeg er homo er ingen automatikk på at jeg har lyst på deg„

Og kjære gutter.. selv om jeg forteller at jeg er homo - så er det ingen automatikk i at jeg har lyst på deg, hverken seksuelt eller følelsesmessig! Så når armen min kommer bort i din så skjer ikke det fordi jeg har lyst til å ligge med deg. Og selv om jeg smiler til deg, og sier hei, så vil det ikke si at jeg ønsker å be deg med på date, det er bare ren høflighet å hilse.

Min profil

Inspirasjonssiden

Porteføljer av elever, lærere, og designere

Endelig så var meningsytringene på skolens mail over for denne gang, og skolen har nå fått seg et forum til å boltre seg på. Iløper av få uker er nettsiden kommet på plass, og siden er strålende! Mye mer enn kun et forum - en inspirasjonskilde, og deling av god kreativitet. Personlige profiler med info og porteføljer, og mulighet for å gi kritikk og sende meldinger.

Siden er et forum for flere kreative skoler; Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Westerdals school of communication, Kunsthøgskolen i Oslo, NTNU innovation and creativity, Parsons the new school for design, Konstfack at the University College of fine art, HDK - School of design and crafts, and The school of architecture at the royal danish academy of fine art.

Gripen - Det beste for Nordisk industrisamarbeid, skandinavisk trygghet, og norske forhold

Ikke at jeg har noe peiling på fly, så å si ingenting faktisk, men så handler denne saken om så mye mere enn akkurat fly. Norge må snart ta stilling til hvilke jagerfly de ønsker å investere i ved den store oppgraderingen av vårt flyvåpen. En kan være så mye pasifist en vil, men realiteten er at vi er et land med en lang kystlinje med et stort behov for et forsvar.

Vi er i dype forhandlinger med flere parter, og usikkeren er like stor som irritasjoen til de som ønsker selge. Noen har ferdige produkter som kan justeres og tilpasses de norske forholdene, imens andre kun har prosjekter og krever milliarder i prosjektstøtte før det ferdige produktet kan kjøpes. Amerikanske Joint Strike Fighter det største pengesluket.

Amerikanerne peker til stadighet på 2v.krig for å få europere til å bli ydmyke. Vi har siden krigen også samarbeidet med amerikanerne, men det er på tide å gjøre som Island, gi slipp. Ikke bare er Amerikanernes prosjekt det dyreste, men det er også trukket frem som et tvilsomt prosjekt hva angår hvilken teknologi disse flyene inneholder.

Fra sterke hold trekkes det frem at amerikanerne planter egen teknologi i militærmatieriel for å innhente info fra enhver for å hele tiden ha kontroll. Dette vet er like sansynlig som usansynlig når vi ser på USA sitt behov for informasjon og kontroll i dagens samfunn. Videre har vi Europas Eurofighter Typhoon som et mulig investeringsprosjekt.

Skal vi se på de jagerflybehov Norge har, så skal JAS Gripen være det beste alternativet. Både hva angår pris og funksjon, men ikke minst sett i lys av det industrielle samarbeidet mellom de nordiske landene dette vil medføre. Norden må styrkes som et nordområde da vi i utgangspunktet har gode forhold hva politikk, økonomi, og samarbeid angår.

Ja vi er stinn av gryn, men jeg håper regjering og storting tar betraktning i å ikke sløse ut penger for å få “det beste militæret i verden” (jmf. amerikansk forsvarspolitikk), men at vi ser i lys av norske forhold, og norske interesser. I bestefall får vi håpe av Norge aldri noensinne måtte få behov for sine jagerfly til ufattelige milliarder.

Coop Marked Ullevål - et fantastisk eksempel på god tilpasning av profileringsfasade

Etter å ha jobbet noen år i Coop så har jeg sjeldent lite hyggelig å si om Cooperativen, annet enn at jeg liker konseptet med samvirke - at kundene eier butikkene, og får tilbakeført overskuddet. Videre har de flotte butikker. Men sjeldent har jeg sett en forretning av noe slag som til de grader har tilpasset seg så bra som de har gjort med sin butikk ved Ullevål.

Hadde jeg kunne delet ut en pris for god og estetisk fasadeprofilering hadde den gått til Coop, som med sin Coop Marked Ullevål virkelig har gjort en fantastisk tilpasning. Samtlige av husene i området ligger vakkert til i små klynger med et torg med parkering, og en tilhørende plass med fontene, i fremkant av denne butikken. Alt i mur og brune jordfarger.

Kun en enkel tilbudsplakat på fortauet viser til moderne markedsføring. Og i vinduene finner man duse brunnyansede grafiske fotoer som forteller at her inne finner du det lokale samvirkelaget, eller Coop Markedet som det heter i dag. Dette er et fantastisk godt eksempel på hvor flott en butikk kan tilpasse seg sine omgivelser. Topp karakter til Coop!

Nordmenn fraktes ut av Libanon i en konvoi av hvite busser. Ikke alle har billett…..

Jeg var lettet i det jeg kunne lese om de 300 nordmennene som hadde kommet seg av gårde i de hvite bussene, på vei mot trygghet i Syria. Men i neste øyeblikk ble jeg fanget av et veldig sinne… hvordan kan man på denne måten velge ut mennesker som skal forlate krig og nød. Hvordan kan verden sitte å se at Skandinavier får sine statsborgere fraktet i trygghet samtidig som man etterlater uskyldige mennesker i en krigssituasjon - nød og fortvilelse.
 

“Velge ut mennesker som skal forlate krig, nød, og fortvilelse„

Knapt noe vestlig land har fordømt det som skjer, annet enn forsiktig fordømt et par enkelthendelser. Samtidig skal vi selv ha en trygg billett til fremtiden, og får alle parter til å love oss en trygg vei hjem. Er det rart man i ulike områder iverden ser på vesten med skeptiske øyne. Selvfølgelig er det forståelig at vi må gjøre det på denne måten, men samtidig like uforståelig at det er slik verden er. Ofte skjer denne forskjellsbehandlingen.

I 1994 ble en million mennesker slaktet ned i Rwanda, og titusener kvinner ble voldtatt. Verden så en annen vei, og lot nesten et helt folkeslag forsvinne iløpet av få uker. FN selv tok ingen avgjørelser for å hindre eller avslutte nedslaktningen. I motsetning blir hele verden sjokkert da Amerikanerne mister 3000 statsborgere i en tilsynelatende terrorhandlig. Igjen handler det om at “dette kunne vært oss”… med en tilføyende likegyldighet i etterkant.
 

“En million nedslaktet iløpet av få uker… Verden så en annen vei„

At vi aldri vil oppleve verdensfred er bare en sannhet vi må forholde oss til. Og at terrorisme til alle tider har funnet sted, og vil finne sted i fremtiden, er også noe vi alle må forholde oss til. Men at mennesker blir verdsatt så ulikt i dag, på bakgrunn av nasjonal inntjening og ego’økonomi, er en uting som verden snart må ta tak i. Vi snakker om bistand i ene telefonrøret, og snakker om mulige økonomiske fordeler for våre egne bedrifter i samme område i neste samtale. Vi ønsker at ikke alle andre skal ha tilgang til vårt lykkeland, men samtidig skal vi fritt få kunne studere og reise i alle verdens land. Og skulle vi føle oss truet eller ikke ha det så hyggelig, så rekker vi alltid en buss hjem, til lykkelandet Norge…..

       “I wrote this song after I saw a televisionprogram from South-Africa,
         some years back. There was a man.. there was this white man.. He
         was so upset because of the changes that were coming to his country.
         He was upset because the once who were allied under him were not
          supposed to be his equals. I felt sorry for the man, so I wrote you a song.
         Cause I thought it must be hard, when you knew your whole life, you
         heard, you learned, you belived - that some people are over other people,
         some people have more value than other people, and then the world
         changes, and you have to realise - we are all the same. It must be hard„
         Mari Boine - Mun Da Han Lean Oaivamus / Men det er jo jeg som rår         

Jeg ser det nesten hver dag, og det irriterer meg like mye hver gang. Jeg kaller det hverdagsrarisme. Den milde formen for rasisme som er like uvitende uskyldig og vanlig, som den er unødvendig og feil. Den forekommer overalt, og det er de fleste av oss som utfører den, uten å tenke over det. Men vi er ikke være uskyldig av den grunn.
 

“en selvfølge at man skylde alt på disse menneskene„

Tydeligst ser jeg det på jobb, og spesielt i kassen. Kunder har en mye lavere(!) terskel for å bli sint på de av mine kolleger som er mørk i huden. De får lettere og oftere skylden for feil, og er lettere å skjelle ut. Det er som en selvfølge at man skylde alt på disse menneskene. Selv om det ikke er vondt eller rasistiskt ment, er det galt i utgangspunktet.

Det kan være snakk om en feilvare, en prisfeil, eller betaling for poser - og de får gjennomgå på en helt annen måte, enn om de kom i min kasse, eller til mine “vestlige” kolleger. Nå snakker jeg ikke om de som ikke liker “utlendinger” men folk flest - de faste kundene, unge som gamle, snille som grinebitere, rike som fattig.
 

“uvitenhet for hvor ømfintlig dette er for de det gjelder„

Vi finner det andre steder i samfunnet også. På gata, på busstoppet, på bussen, på byen, osv. Folk har en uvitenhet for hvor ømfintlig dette er for de det gjelder, og hvor sårende det kan være. Og når man blir klar over det selv, og vitne til det som foregår, er det nesten like frustrerende å se. Jeg skjemmes over hvordan voksne nordmenn oppføre seg til tider.

Hvor vi har fått denne væremåten fra er usikkert, men det er på tide å vokse fra denne uvanen. Fordi kristne og muslimer kjemper om oppmerksomhet i verden, og de fattige står opp mot de rike, så bør et oppegående menneske klare å se forksjell mellom fordom og fakta - klare å se verdien av et menneske, om det er din bror eller din nabo som er flyktning.
 

“Rasisme er krimnielt, krenkende, og dikriminerende„

Er du en av dem som hele tiden må understreke setningen “gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”, vel så ber jeg deg inderlig å gi saken en liten tanke til, og kanskje oppsøke fakta og forståelse. For rasisme er en krimniell, krenkende og dikriminerende handling også. Snu på det… hva om det var du som såg din egen familie bli nedslaktet?

Hvordan ville du være når du rømte til et fremmed land, hvor du ikke passet inn, ikke ble godtatt, ikke integrert, eller møtt med forståelse. Hvor gjør du av deg? Og hvor skal du klare å få mennesket i deg til å overleve? Hva om du ikke fikk gå på skole, hvor skal du da søke kunnskap? Hva om du ikke fikk mene det Du mener er riktig? Hva om alt du gjorde var galt?
 

“Hvordan ble vi kristnet? Hvor mye klokt sier egentlig paven?„

Hva er mest galt? En innvandrer som jobber (og tar våre arbeidsplasser), eller en innvandrer som ikke jobber (og som må leve på staten)? Du sier kanskje at de ikke burde komme i det heletatt. Vel, noen av dem ønsker seg utdannelse og jobb… slik som norske studenter søker til utlandet, og norske firmaer bygger og tjener seg søkkrik i andre land…

Det er på tide det fornuftige mennesket våkner, klare å se klart, og skille mellom det gode og onde, på tvers av religion og overbevisning, hudfarge, seksualitet, nasjonalitet, kjønn, og livsstil. Mener du andre religioner er voldelige… ikke glem viking’norge… og hvordan vi ble kristnet. Hvor mye klokt sier egentlig paven? Hvordan er virkelig nordmenn selv i utlandet…

       “Southern trees bear strange fruit,
         Blood on the leaves and blood at the root,
         Black bodies swinging in the southern breeze,
         Strange fruit hanging from the poplar trees.
         
         Pastoral scene of the gallant south,
         The bulging eyes and the twisted mouth,
         Scent of magnolias, sweet and fresh,
         Then the sudden smell of burning flesh.
         
         Here is fruit for the crows to pluck,
         For the rain to gather, for the wind to suck,
         For the sun to rot, for the trees to drop,
         Here is a strange and bitter crop„
         Billie Holiday - Strange Fruit        

 
        “I have cherished the ideal of a democratic and free society
          in which all persons will live together in harmony and with
          equal opportunities. It is an ideal for which I hope to live for
          and to see realised. But, my lord, if it needs be, it is an ideal
          for which I am prepared to die!„  N. Mandela         Lydklipp  

De er livsglad, bitter, leken, sorgtung, troende, spørrende, redd, søkende, eventyrlysten, nysgjerrig, og lengtende… De er ateister, nyfrelste, helfrelste, kristne, katolikker, Jehovas vitner, pinsevenner, muslimer, Smiths venner, og er med i Levende Ord… De er misjonærer, humanister, kommunister, rasister, homofobe, heterofile, bifile, lesbiske, homofile, aseksuelle, vegetarianere, og alt-etende…
 

“Ateister og Humanister… Tamilske-tigre og Singalesere„

De har sex én gang om dagen, én gang i uken, én gang i måneden, én gang i året, sjeldnere eller aldri, noen er jomfru, noen skulle ønske de var det… De tenner seksuelt på føtter, regntøy, stål, latex, sko, handjern, treningsklær, piercinger, rollespill, biler, masker, offentlige steder, og undertøy… De er Irakere, Afrikanere, Colombianere, Indiere, Tyskere, Pakistanere, Hollendere, Amerikanere, Skandinavere, Tamilske-tigre, og Singalesere…

De er Nordlenninger, Trøndere, Nordmøringer, Romsdalinger, Sunnmøringer, Sogninger, Fjordinger, Vestlendinger, Sørlendinger, Østlendinger, og noen er fra fjellstrøka innafor… De er direktører, designere, gardister, fotografer, journalister, frabrikksjefer, vaskehjelpere, offiserer, butikkmedarbeidere, slaktere, budbil-sjåfør, prester, piloter, mekanikere, soldater, illustratører, sveisere, webutviklere. Styrtrike, rike, velstående, helt normale, og fattige…
 

“De er… Sunnmøringer, Romsdaglinger, og Nordmøringer„

De har kreft/svulst, spiseforstyrrelser, syndromer, nerveproblemer, suicidal tankegang, depressivitet, en kropp de ikke liker, dårlig selvbilde, for høyt selvbilde, og allergier… De har araknofobi, sosiofobi, homofobi, telefonfobi, flyskrekk, vannskrekk, skiskrekk, høydeskrekk, og fobi for offentlige toaletter… De drikker alkohol, røyker, festrøyker, hasjrøyker, doper seg, tar p-piller, angrepiller, lykkepiller, antideprisiva, og vitaminpiller…

Noen av de har omkommet, noen har tapt ovenfor sykdommer, noen har mistet sitt barn, noen har tatt sitt eget liv, noen har planer om å gjøre det, andre savner et liv… De har møtt kjærleigheten i Russland, Asia, Europa, Norge, på byen, på nett, noen leter fortsatt, og noen fant seg selv idet de fant kjærligheten… De er høye, tjukke, brune, plattfotet, spinkle, runde, gylne, små, tynne, solbrune, fyldige, og vinterbleke…
 

“Jeg snakker om min omgangskrets… venner og bekjente„

De er keivhendt, og høyrehendt. Skjeler, er nærsynt, langsynt, og noen ser knapt noenting… De har øre for musikk, mens noen av de er døv. De legger seg når andre står opp, andre står opp når andre legger seg… Noen er A-mennesker, andre er B-mennesker. De ler høyt og stille, lenge og støtvis, noen ler av alt, andre av nesten ingenting… De gråter og de blør… og de alle har rødt blod… slik som du!

Jeg snakker om min omgangskrets - familie, slekt, bestevenner, venner, og bekjente. Alle speiler de mennesket i meg, og gjør at jeg føler meg som en del av dem. Det gjelder å være mottakelig for alt hva mennesker rundt deg har. I dagens samfunn så må man være åpen, for ikke å bli fiende mot seg selv. Du er dømt til å tape om du kjemper en kamp mot ditt eget medmenneske! Vær ikke redd det ukjente, søk svar, og du kommer nærmere deg selv!

Det ble ett år med mange store overskrifter, både lokalt og internasjonalt. Været har fått stor fokus i år, alle de store naturkatastrofene som rammet verden. Her hjemme fikk vi også merke naturkreftene. Videre har terroren kommet nørmere, og verdenskonfliktene økt sin intensistet. Politisk debatt ble det også, hvor normenn måtte velge side. Høyre eller venstre.

Dette er de store nyhetene jeg husker fra året 2005.

[ Se og les mer ] Obs! 2 Videoklipp

Vi alle drømmer om et storslått bryllup, hvor man har verdens vakreste ved sin side, og all slekt og venner til stede for å feire. Kanskje noen av oss drømmer om at kun du og din utvalgte feirer for dere selv på et utvalgt vakkert sted ute i verden. Uansett så er det drømmen om kjærligheten som fører oss dit. Det er kjærligheten som er i sentrum for dette som kalles ekteskapet - mellom to mennesker som elsker hverandre.
 

“Drømmen om kjærligheten fører oss dit„

 
Samtidlig som man gifter seg får man juridiske og økonomiske rammer til å bygge opp forholdet og en fremtidig familie, så fremtiden skal være trygg og sikker. Det hele er bygget på troskapen mellom de to som har valgt hverandre, så man kan nå konsentrere seg om livet, i den viten at skulle noe gå galt så kan de etterlatte fortsette livet - i trygge rammer.
 

“Uten rett på arv eller foreldrerett ovenfor sitt eget barn„

 
Slik er det ikke for homofile. Vi har ingen rettigheter når vi velger å dele livet med noen, ei heller har våre barn noen rettigheter om noe skulle gå galt. Skulle den ene part gå bort så står den etterlatte på bar bakke, uten rettighet på arv eller foreldrerett ovenfor sitt eget barn. Dette er et svært diskriminerende og krenkende faktum i dagens moderne samfunn. Vi har ikke kommet lengre.
 

“De som er imot homofilt ekteskap: det er en religiøs pakt med Gud„

 
Ekteskapet er en pakt mellom de to som gifter seg og Gud - mener de som er imot ekteskap mellom to av samme kjønn. De samme tungene sier samtidig at det vil ødelegge familieverdier og gi feil holdninger til samfunnet om to av samme kjønn gifter seg. Da er der to ting jeg ønsker å si, og kun to ting:

1. Hvis ekteskapet virkelig er en pakt med Gud, og er et religiøst ritual for å gjennomføre denne pakten, hvorfor kan vi da ikke fjerne det juridiske ved å inngå et ekteskap - siden dette visstnok ikke er relevant ved det å gifte seg. Vi kan da ha en juridisk ekteskaps-ordning som alle mennesker kan inngå - så kan kirken beholde sitt kirkelige ritual.

2. Èr det virkelig en feil holdning å gi omgivelsene og samfunnet de signaler at to mennesker ønsker å binde seg til hverandre i all fremtid? Er det virkelig så forferdelig negativt at to velger ekteskapet, fremfor samboerskap uten bindinger - sett i lys av at dette er svært viktig for de samme menneskene - om de var hetero. Er plutselig trygge rammer for barn og foreldre ikke lenger verdifullt? Den som taler med to tunger lyver…

Jeg ønsker et samfunn hvor alle mennesker har rett til å leve - like rettigheter til å fungere og ta del i samfunnet, til å bestemme over sine egne liv, og i all æve vie seg til den man elsker.

[ Se  Canadians for Equal Marriage  sin  kampanje  i  forbindelse  med  folkeavstemningen ]

L - CEM Canadians for Equal Marriage - Vote 28 of June 2005
L - Gaysir Lars Sponheim - Det juridiske skal være et off. anliggende
L - Gaysir Inger Enger - Jeg er tilhenger av at homofile skal få gifte seg
L - Gaysir Karita Bekkemellem - Ønsker en åpen og inkluderende folkekirke
L - Dagbladet Karen-Christine Friele - Den norske kirke bør fratas vigselsretten
L - Google Søk Les mer rundt temaet på nett - 203 treff på Kjønnsnøytralt Ekteskap
L - Norges Kristelige Studentforbund Ja til kjønnsnøytralt ekteskap! Jesus har lært oss…

Det Norske Storting og Høgskolen i Ålesund.

Vi skal leve lovlydig som medborgere og samtidig utdanne oss til en velferdsnasjon. Problemer oppstår når man ikke legger til rette for utdanning ved å ta hensyn til studenters økonomiske levevilkår. Jeg for min del har vært heldig med mine første studieår da mine foreldre er velstående, og har hjulpet meg svært mye de første 5 studieårene. Nå har jer gått inn i høyere utdannelse og etablert min egen grunnmur for utdannelsen. Problemet er når der er mer som går ut av kontoen enn inn - inkludert lån og stipend.
 

“Til sammen koster skolen 100 000 kroner pr skoleår„

 
Skolen koster 81 000 kr pr semester, pluss registreringsavgift, eksamensavgift, skolebøker, utskiftskonto, programvare, utstyr, studieturer, osv - til sammen koster skolen meg ca. 100 000,- pr skoleår. Skolen varer i 3 år, hvorav siste året i utlandet. Når man i norge går ved en skole som tar studieavgift får man 20 000 mer i lån enn en vanlig student. Dette gjør at jeg får 100 000 kr i lån og stipend. 52 000 kr er lån og 48 000 kr er stipend (dette blir lån om man ikke består alle eksamener). Med andre ord går dette rett til skolen.
 

“Regnestykket, 8 000 kr - 5 760 kr = 0 kroner, går ikke opp„

 
I tillegg til skolen har jeg andre utgifter - husleie, fellestrøm / fellesutgifter, strøm, busskort, bredband, mobil, osv. Dette blir til sammen 8 000 kr i faste utgifter hver måned (ikke inkl. mat). Derfor må jeg jobbe i tillegg til studiene. Problemet oppstår når en student kun kan tjene 108 000 kr i året (før skatt). Tjener du over dette beløpet så mister du stipendet på nesten 50 0000 kr. Dette gjør at du kan tjene 9 000 kr i måneden, hvorav 5 760 kr er det man sitter igjen med etter skatt.
 

“Pr 100 kroner jeg tjener vil jeg tape 200 kroner, i to måneder„

 
Selvfølgelig kan jeg tjene mer - men da blir mitt stipend gjort om til lån. Dette gjør at om jeg tjener 138 000 kr dette skoleåret, for å kunne dekke mine utgifter, så vil jeg pr 100 kroning jeg tjener de siste 2 månedene tape 200 kr. (Dette hvis en regner om stipendet til lån og tar med renter og fradrag som følger). Der er da jeg spørr meg. Ønsker jeg å gå på jobb i to måneder i den viten at idet jeg står på jobb så taper jeg penger, og gjør meg selv til gjeldsslave for å utdanne meg.
 

“Det er da man vurderer å bryte norsk lov, og tjene svarte penger„

 
Det er da man vurderer å bryte norsk lov, og tjene svarte penger - slik at man kan fullføre utdannelsen. Jeg er ikke en lovløs person, og har aldri brutt norsk lov med overlegg før, og ønsker heller ikke gjøre det denne gang. Derfor spør jeg. Når skal politikerne øke stipendordningen, som for øvrig knapt har økt i forhold til prisnivåstigningen de siste ti årene. En levekårsundersøkelse viser at studenter trenger 130 000 kr (150 000 kr for de med studieavg.), mot dagens 80 000 kr, i året for å kunne leve normalt.

L Studvest Liten luksus som student i verdens beste land!
L Utdannings- og forskningsdepartementet Utdanningsfinansiering
L Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Levekårsundersøkelsen

Vi har alle opplevd det, enten vi er på en flyplass eller kjøpesenter. Noen ganger har vi faktisk noe vi skal rekke, og om ikke vi har dårlig tid, så vil vi gjerne komme oss raskt frem. Det er da rulletrappmarerittet oppstår. 15 mennesker fordelt på 15 ulike trappetrinn som står som noen kubber opp til alle kanter langs hele trappen. Noen av de tripper stresset med foten, og skulle gjerne kommet seg raskerere opp. Nederst står du.
 

“Hvor vanskelig kan det være for nordmenn å følge denne enkle regelen?„

 
Hvor vanskelig kan det være for nordmenn å følge den enkle internationale regelen? Ønsker du å ta livet med ro, og stå stille i disse moderne elektriske trappene - så hold deg til høyre, og gi rom på din venstre side. Ønsker du å gå, lettere jogge, eller løpe opp trappen - hold deg til venstre side, og ikke dytt borti de som står. Vis normal høflighet! Ofte kan mann oppleve at selv om folk står til siden, så brøyter folk seg frem.

Med denne sammfunnskritiske kommentaren ønsker jeg bare å få sagt: Det er en grunn til at denne regelen blir fulgt i utlandet - Fordi den fungerer! Så gjør et forsøk neste gang du havner i en rulletrapp. Like før du tar skrittet inn på denne fartsdoningen, velg om du ønsker å gå eller stå, og følg så dette råd: Gå til venstre, stå til høyre!

Det skulle ikke bli enkelt å returnere en iPod. Førsøkte først å ta kontakt på mail på torsdagen, og brukte da mailadressen som stod på leveringsseddelen, på nettsidene deres, og som stod som supportadresse i ordrebekreftelsen. Responsen var at de ikke lenger har e-post tjeneste, og henviste til en telefonnummer - Bestillingssupport. Etter å ha surfet rundt på nett etter mulige skjemaer, e-postadresser, eller retur informasjon, så valgte jeg å ringe. Når jeg ringte nummeret ble jeg henvist til Apples nettsted. Som igjen henviste til mailadressen og telefonnummeret jeg nå brukte.

Jeg prøvde igjen på fredag, men da hadde de steng telefonen en time før tiden. Så kom helgen, og jeg brukte den på å lete etter info, og bestemte meg for å prøve meg på Eplebutikken som ligger nede i sentrum. De hadde ingenting med Applestore å gjøre, og ønsket heller ikke å hjelpe med hverken kontakt eller returadresse. Så da ble det tilbake på nett. På Apples norske sider fant jeg samme nummeret som tidligere - blutt teknisk supportnr (som tar 362 kroner!!! for å svare på ditt spørsmål), og bestillingstelefonen til Apple store. Jeg prøvde igjen det nummeret jeg hadde ringt tidligere.

Da kom jeg frem til supporten i Ireland som etter noe kommunikasjonsproblerer setter meg over til det norske nummeret, som igjen sender meg i retur til utlandet. Jeg prøvde da igjen, og kom da til et helt annet kontor som registrerte meg på nytt. Hun satt meg over til et nummer i norge, der blir jeg henvist til nettsidene, før de automatisk la på. Jeg prøvde da å ringe det andre det forrige nummer og gjorde et annet valg i menyen - valgte å snakke med en opreratør. De satte meg over til utenlandsk support hvor jeg traff en svært behjelpelig fyr som egentlig ikke kunne gjøre stort enn å si at den ikke kunne sendes i retur. Jeg nevnte da norsk lovgivning om angrerett, så tok han en pause før han så ønsket å registrere mine returdata.

I mellomtiden tok en fra de forrige telefonene kontakt via mail. Han jeg nå pratet med gav meg et referansenummer, og ba meg ringe norsk teknisk suport. Jeg ringte dit, og valgte da teknisk support i menyen. Han visste ikke hvorfor jeg ringte dit, og heller ikke hvorfor jeg fikk ref. nr. og ba meg ta kontakt på mail. Jeg nektet, og han satt meg da over til Applestore i Athen. Der ville de lage en verkstedprofil på min iPod, som ikker er ødelagt. Da jeg sa at jeg ville returnere den, ba han meg ringe supportnummeret på Apple sine sider. Jeg sa at jeg hadde gjorte det og at jeg hadde et ref. nummer. Han fikk det, men kunne ikke bruke det, og ville legge meg inn på ny.

Han kunne da gi meg et nytt nummer som jeg skulle ta kontakt med Apple sitt frakselskap. Så kunne de sende iPoden inn, og de vil da ta kontakt for å se hva som skal gjøres……..
Hadde jeg ikke hatt handsfree så hadde telefonen grillet opp en svært svulst på hjernen min før denne over en og en halv time lange samtalekaoset tok slutt. Så gjenstår det bare å se om TNT-Transport tar kontakt, og om de hos Apple forstår at det er pengene jeg ønsker å få i retur. Så dere alle er herved advart.. iPod Nano innehar svært dårlig kvalitet - og ønsker du å sende i retur. Vel så lykke til!

Og er du en av de som er missfornøyd med Nano, og kanskje har en liten Amerikaner i deg, så kan du melde deg på søksmålet mot Apple her!

Gleden var stor da min lille sorte iPod Nano ankom etter en lengre tids venting. Apple klarte ikke produserer nok Ipoder da over 1 million kunder gjorde bestilling på deres nye flaggskip innen mp3-markedet. Den var liten, nett, og dens tekniske utføring, meny, og muligheter overrasket. Brukervennligheten var topp, og alt så ut til å bli min nye favoritt dings.

Men så slo idyllen sprekker. Jeg hadde knapt fått bruke den i noen få dager før riper begynte å dukke opp på spilleren. Skuffelsen var stor da iPoden var blitt behandlet pent men alikevell ble kraftig oppripet. En rask sjekk på nett viste at flere innehar samme skuffelsen, og ikke lenge etter kom dagbladet ut med nyheten - Nanokjøperne saksøker Apple. Det påstås at Apple viste om svakheten i eksteriøret på den nye iPoden.

Jeg har nå, etter å ha lest flere negative innlegg om Nanoen, valgt å sende spilleren i retur i henhold til den Norske Forbrukerkjøpsloven. Ikke bare er det snakk om riper, men flere har opplevd at deksel og skjerm har slått sprekker, og spillere som har sluttet å rungere. Inntil videre vil jeg vente å se hva Apple foretar seg, og om der evt kommer en oppgradert versjon.