JKs blogg

Jeg blir helt dårlig av å se kattepuser.. bare Må kose de ihjel. Har hatt lyst på en katt lenge men alltid slått det fra meg. Men så kom jeg over noen bilder av noen Bengal-katter, og nå har jeg virkelig lyst på en pus! Steik for nåkken fine kattepusa! Eller, det vil si, de er bare halvt tamme, så her er det temperament i pusen. Men de skal være veldig gode kjeledyr.

De er dyrisk vakre, samtidig som de er utrolig søte. En slik liten tiger vil jeg ha til å passe leiligheta mi! Det er en innekatt, men man kan ha de i bånd om man ønsker å ta de med ut. De blir beskrevet som sosiale, intelligente og aktive katter som lett tilpasser seg sine omgivelser. Så om noen ønsker bruke 10 000 kroner på en gave til meg - this would be it!!!

[ Se flere bilder ]

Da har man vært Østlending i to uker. Det er som regel grensen min for hvor mye Oslo jeg kan tåle på en gang. Men Tigerstaden har vist meg feil i min mening. Det har vært fantastiske to uker! Funnet meg et koselig krypinn i en vakker del av byen, og her har jeg alt i umiddelbar nærhet. Samtidig har de to første ukene av studiene vært både spennende og kreative. Skolen virker utrolig bra.

Skal skrive mer i JKs Blogg så fort jeg får koblet meg på verdensveven hjemme i leiligheta.

Da var jeg endelig kommet på plass i Tigerstaden..

Slik vil jeg huske Bergen - varmt, intimt, og vakkert.

Da var ventetiden over. Det er med vemod jeg nå sier farvel til livet i Bergen, for så å starte med blanke ark i vår store hovedstad. Det verste ved å flytte fra denne vakre byen, er de varme menneskene, hvorav mange har blitt mine gode venner… jeg vil savne dere alle! Samtidig vil jeg savner byens atmosfære, intime og varme sjel, tryggheten som ligger som et usynlig teppe over byen, og alt det vakre som gjør Bergen til en så fantastisk, varm by.

Men samtidig har jeg nådd et av mine livs mål, jeg kan nå starte nye drømmer. For veien hit har vært lang, og selv om den har vært innom både irritasjon og bitterhet hva arkitekt-drømmen angår, så angrer jeg ikke på de veivalg jeg kom ovenfor, og de valg som ble gjort. Mange fantastiske mennesker har vært innom mit liv, og mange av de håper jeg aldri forsvinner ut av det. Jeg ser også frem til de bekjentskaper som vil komme i tiden fremover.

Bergen vil ikke bli glemt, og jeg håper Bergen ikke vil glemme meg. Det er denne byen som gav meg tro på at drømmer kan nåes, og at solen står opp hver dag. Skulle det gå riktig ille i Oslo, så kommer jeg tilbake før dere vet ordet av det. Men ser man fremover så blir det travle uker. Jeg har 25 dager til studiestart, og blir både å søke husrom og jobb til min nye hverdag. I mellomtiden pakkes den koselige loftsleiligheten ned i pappkasser, inntil videre.

Da har jeg endelig fått laget med en egen side for visning av ulike fotografier jeg har fått tatt, og bilder jeg tar fremover. Nettsiden er på engelsk men enkelt oppsatt. Du kan bla gjennom samtlige bilder via Previous og Next knappene. Videre kan man velge visning av en valgt kategori, se informasjon om motiv og teknisk informasjon, og bildene kan kommenteres. Man kan også se noen av bildene i store størrelser, eller i rå-format. Noen av bildene vil også være for salg i ulike formater og papirkvaliteter. Fotosiden vil bli kontinuerlig oppdatert.

L - JK’s Photographies - min lille fotonettside

Etter å ha vært hektet på Othello i ledige stunder siste året, så kan jeg ikke annet enn å konstantere at Nokias intelligente små dippedutter alikevell ikke er så smart når det kommer til fornuftige løsninger. Etter å ha forsøkt level 1, 2, og 3, gjennom et helt år så kan det nesten garanteres at det er umulig å tape ovenfor mobilen. Det hele blir bare utrolig kjedelig til slutt. Bildet er fra jula da jeg klarte å vinne en overlegen seier over Nokia-teamet.

Vet ikke om jeg skal føle meg intelligent eller bare gå å legge meg etter denne bloggposten.

Så var det hele over… Etter to dager, med en streng opptaksprøve, var siste mulighet for opptak ved skolen over. Det var en spennende skole! Inspirerende miljø, spennende bygg! Ytterskall av gammel god teglstein, gresstrapp i midten, og ellers alt i betong og glass, vinduer fra gulv til tak. Hit vil jeg! Men prøven gikk ikke helt som man ønsket… dessverre…                           
[ Se og les mer ]

Da var svaret fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo endelig kommet. 431 har sendt inn opptaksprøve i år, hvorav noen utvalgte får komme til en avgjørende opptaksprøve ved skolen. De må møte opp klokken 8:30, lørdag 17 juni. Jeg har bestilt fly nedover den 15de.

Jeg var en av de heldige.. og har aldri vært nærmere drømmen. Lite kunne stoppe tårene da brevet ble åpnet, på bussen, på vei til jobb. Jeg holder nå drømmen i mine hender, kun mine tanker avgjør. Går det hele galt den 17 & 18 juni… så ebber snart arkitektdrømmen ut.

Men satser for fult! Den 21.juni sendes bekreftelsene ut til de som har fått plass ved skolen.

Så er det bare å krysse fingrene…

Vet ikke hva som er best… å vite sin skjebne, eller det å aldri vite. Akkurat nå er jeg klar for å vite litt mer om hva fremtiden har å bringe. Men samtidig er det godt å ikke vite noe, og bare flyte med. Er blitt veldig glad i Bergen, men i Oslo ligger drømmeskolen, utenfor Norge ligger Verden, med sine muligheter. Håper jeg finner et spor å følge iløpet av sommeren.

[ Kommer mer ]

 
        “I have cherished the ideal of a democratic and free society
          in which all persons will live together in harmony and with
          equal opportunities. It is an ideal for which I hope to live for
          and to see realised. But, my lord, if it needs be, it is an ideal
          for which I am prepared to die!„  N. Mandela         Lydklipp  

De er livsglad, bitter, leken, sorgtung, troende, spørrende, redd, søkende, eventyrlysten, nysgjerrig, og lengtende… De er ateister, nyfrelste, helfrelste, kristne, katolikker, Jehovas vitner, pinsevenner, muslimer, Smiths venner, og er med i Levende Ord… De er misjonærer, humanister, kommunister, rasister, homofobe, heterofile, bifile, lesbiske, homofile, aseksuelle, vegetarianere, og alt-etende…
 

“Ateister og Humanister… Tamilske-tigre og Singalesere„

De har sex én gang om dagen, én gang i uken, én gang i måneden, én gang i året, sjeldnere eller aldri, noen er jomfru, noen skulle ønske de var det… De tenner seksuelt på føtter, regntøy, stål, latex, sko, handjern, treningsklær, piercinger, rollespill, biler, masker, offentlige steder, og undertøy… De er Irakere, Afrikanere, Colombianere, Indiere, Tyskere, Pakistanere, Hollendere, Amerikanere, Skandinavere, Tamilske-tigre, og Singalesere…

De er Nordlenninger, Trøndere, Nordmøringer, Romsdalinger, Sunnmøringer, Sogninger, Fjordinger, Vestlendinger, Sørlendinger, Østlendinger, og noen er fra fjellstrøka innafor… De er direktører, designere, gardister, fotografer, journalister, frabrikksjefer, vaskehjelpere, offiserer, butikkmedarbeidere, slaktere, budbil-sjåfør, prester, piloter, mekanikere, soldater, illustratører, sveisere, webutviklere. Styrtrike, rike, velstående, helt normale, og fattige…
 

“De er… Sunnmøringer, Romsdaglinger, og Nordmøringer„

De har kreft/svulst, spiseforstyrrelser, syndromer, nerveproblemer, suicidal tankegang, depressivitet, en kropp de ikke liker, dårlig selvbilde, for høyt selvbilde, og allergier… De har araknofobi, sosiofobi, homofobi, telefonfobi, flyskrekk, vannskrekk, skiskrekk, høydeskrekk, og fobi for offentlige toaletter… De drikker alkohol, røyker, festrøyker, hasjrøyker, doper seg, tar p-piller, angrepiller, lykkepiller, antideprisiva, og vitaminpiller…

Noen av de har omkommet, noen har tapt ovenfor sykdommer, noen har mistet sitt barn, noen har tatt sitt eget liv, noen har planer om å gjøre det, andre savner et liv… De har møtt kjærleigheten i Russland, Asia, Europa, Norge, på byen, på nett, noen leter fortsatt, og noen fant seg selv idet de fant kjærligheten… De er høye, tjukke, brune, plattfotet, spinkle, runde, gylne, små, tynne, solbrune, fyldige, og vinterbleke…
 

“Jeg snakker om min omgangskrets… venner og bekjente„

De er keivhendt, og høyrehendt. Skjeler, er nærsynt, langsynt, og noen ser knapt noenting… De har øre for musikk, mens noen av de er døv. De legger seg når andre står opp, andre står opp når andre legger seg… Noen er A-mennesker, andre er B-mennesker. De ler høyt og stille, lenge og støtvis, noen ler av alt, andre av nesten ingenting… De gråter og de blør… og de alle har rødt blod… slik som du!

Jeg snakker om min omgangskrets - familie, slekt, bestevenner, venner, og bekjente. Alle speiler de mennesket i meg, og gjør at jeg føler meg som en del av dem. Det gjelder å være mottakelig for alt hva mennesker rundt deg har. I dagens samfunn så må man være åpen, for ikke å bli fiende mot seg selv. Du er dømt til å tape om du kjemper en kamp mot ditt eget medmenneske! Vær ikke redd det ukjente, søk svar, og du kommer nærmere deg selv!

Ja, så var dagen kommet - jeg er halvveis til 50. Det høres utrolig gammelt ut.. men jeg har aldri følt meg bedre. Ungdommen mistet jeg dengang jeg hadde den, og alderen skremmer meg ikke lenger. Livet er faktisk helt på topp akkurat nå - og da betyr alderen svært lite. Aldri har så mange tenåringer flørtet, på tross av at jeg aldri har sett værre ut. Hehe.. så, det gjelder bare å finne ut hva som er viktig. Akkurat nå så er det å gjøre akkurat hva jeg vil, jeg er singel, og merker at jeg ikke har tid til å være noe annet.

Selv om det ikke blir stor feiring av dagen, da det ikke er noe å feire, så satser jeg på å finne på noe sprell iløpet av de neste dagene. Takker mor og far for en fantastisk bursdagsgave - skoleturbilletten til England, og studieturbilletten til Berlin. Tusen takk!!! Gleder meg veldig!!!

Ellers, så håper jeg dagen går forbi i stillhet!

 

         “Det går et sidespor
           langs livet mitt
           som leder til han jeg kunne blitt
           Som regel er det bare
           tilfeldige skritt
           som skiller ham fra meg„
           
           Hele havet inne i … - Anne Grete Preus

 
Det er tankevekkende hvor tilfeldig alt er til tider, og hvilke enorme konsekvenser små avgjørelser kan ha. Det er ikke verre enn at alt er tilfeldig i livet, og at man i hvert øyeblikk avgjør resten av livet. Ikke at man skal være redd for å ta avgjørelser, men man bør forstå at avgjørelser gjøres hele tiden overalt, ubevisst, som bestemmer akkurat din skjebne.
 

“Jeg kunne vært en bygutt i stedet for en bygdegut„

 
Da jeg skulle reise hjem fra Sunnmøre i januar så kunne far fortelle om dengang de skulle bosette seg. De bodde i blokk i Ålesund, og hadde kjøpt seg tomt i et byggefelt i utkanten av byen. Huset ble bestilt, og gravingen startet. Men så kom der noen ekstra utgifter som ikke var blitt oppgitt tidligere, i forbindelse med tomten, og etter tredje ekstrautgift var det nok. Mor var lei disse overraskelsene og mente de heller burde bygge hus i hjembygda til han far.

De sa opp tomten og huset, og valgte å bygge nytt hus på Hellestranda, en halv mil ute i en fjord, nesten fem mil ifra Ålesund. Med andre ord kunne jeg vært en bygutt i stedet for en bygdegut. Vet ikke hva som hadde vært å foretrekke, men en ting er sikkert.. det avgjorde hele mitt liv. Min oppvekst, mine omgivelser, mine valg, og min person hadde mest trolig utviklet seg helt annerledes. Vært en helt annen. Eller ville jeg? Hvor avgjørende var det?
 

“Vært en helt annen. Eller ville jeg? Hvor avgjørende var det?„

 
Oppgjennom livet tar vi mange større og mindre valg, om det så gjelder å se til feil side når man skal over veien, til når man skal fortelle sine respektive foreldre at man er homofil. Det jeg har lært at man aldri skal utsette sine valg. Alle vet at det er tyngre å gå på ski utpå vidda, enn det er å følge den ferdige løypa. Men så får man også helt andre opplevelser. Jo oftere man velger annerledes, jo oftere får vi sjeldne erfaringer, som gjør oss til unike mennesker.

Det er mye jeg skulle ønske jeg valgte annerledes, som regel gjelder det ting jeg aldri valgte å gjøre. Men når man ser konsekvensene, så har man kanskje ikke valgt feil allikevel. Det er som Anne Grete Preus skrive; I mosaikken av speilbilder, bytter motgang lett plass med hell. Det er ofte slik, man tror alt hadde gått så mye bedre om man hadde gjort et annet valg. Kanskje hadde det skjedd helt omvendt - at man hadde havnet på feil sted til feil tid.
 

“Flyulykke på flyplassen i Molde - flyavgangen min dagen før „

 
Engang glemte jeg lommeboken min på en fest engang jeg var i Oslo. Det førte til at jeg ikke kunne reise hjem til hybelen min i Molde, dagen etter, som planlagt. Jeg ble en dag til, og reiste med flyet neste morgen. Det første som møtte meg på Gardermoen var overskrifter om en flyulykke på flyplassen i Molde - flyavgangen min dagen før. Det er da man ser hvor tilfeldig våre skjebner er. I stedet for å angre, kan man gruble på hva som får en til å velge som man gjør. Følg et uredd hjerte sier noen. Jeg holder på å gjøre mitt uredd.

Det Norske Storting og Høgskolen i Ålesund.

Vi skal leve lovlydig som medborgere og samtidig utdanne oss til en velferdsnasjon. Problemer oppstår når man ikke legger til rette for utdanning ved å ta hensyn til studenters økonomiske levevilkår. Jeg for min del har vært heldig med mine første studieår da mine foreldre er velstående, og har hjulpet meg svært mye de første 5 studieårene. Nå har jer gått inn i høyere utdannelse og etablert min egen grunnmur for utdannelsen. Problemet er når der er mer som går ut av kontoen enn inn - inkludert lån og stipend.
 

“Til sammen koster skolen 100 000 kroner pr skoleår„

 
Skolen koster 81 000 kr pr semester, pluss registreringsavgift, eksamensavgift, skolebøker, utskiftskonto, programvare, utstyr, studieturer, osv - til sammen koster skolen meg ca. 100 000,- pr skoleår. Skolen varer i 3 år, hvorav siste året i utlandet. Når man i norge går ved en skole som tar studieavgift får man 20 000 mer i lån enn en vanlig student. Dette gjør at jeg får 100 000 kr i lån og stipend. 52 000 kr er lån og 48 000 kr er stipend (dette blir lån om man ikke består alle eksamener). Med andre ord går dette rett til skolen.
 

“Regnestykket, 8 000 kr - 5 760 kr = 0 kroner, går ikke opp„

 
I tillegg til skolen har jeg andre utgifter - husleie, fellestrøm / fellesutgifter, strøm, busskort, bredband, mobil, osv. Dette blir til sammen 8 000 kr i faste utgifter hver måned (ikke inkl. mat). Derfor må jeg jobbe i tillegg til studiene. Problemet oppstår når en student kun kan tjene 108 000 kr i året (før skatt). Tjener du over dette beløpet så mister du stipendet på nesten 50 0000 kr. Dette gjør at du kan tjene 9 000 kr i måneden, hvorav 5 760 kr er det man sitter igjen med etter skatt.
 

“Pr 100 kroner jeg tjener vil jeg tape 200 kroner, i to måneder„

 
Selvfølgelig kan jeg tjene mer - men da blir mitt stipend gjort om til lån. Dette gjør at om jeg tjener 138 000 kr dette skoleåret, for å kunne dekke mine utgifter, så vil jeg pr 100 kroning jeg tjener de siste 2 månedene tape 200 kr. (Dette hvis en regner om stipendet til lån og tar med renter og fradrag som følger). Der er da jeg spørr meg. Ønsker jeg å gå på jobb i to måneder i den viten at idet jeg står på jobb så taper jeg penger, og gjør meg selv til gjeldsslave for å utdanne meg.
 

“Det er da man vurderer å bryte norsk lov, og tjene svarte penger„

 
Det er da man vurderer å bryte norsk lov, og tjene svarte penger - slik at man kan fullføre utdannelsen. Jeg er ikke en lovløs person, og har aldri brutt norsk lov med overlegg før, og ønsker heller ikke gjøre det denne gang. Derfor spør jeg. Når skal politikerne øke stipendordningen, som for øvrig knapt har økt i forhold til prisnivåstigningen de siste ti årene. En levekårsundersøkelse viser at studenter trenger 130 000 kr (150 000 kr for de med studieavg.), mot dagens 80 000 kr, i året for å kunne leve normalt.

L Studvest Liten luksus som student i verdens beste land!
L Utdannings- og forskningsdepartementet Utdanningsfinansiering
L Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Levekårsundersøkelsen

Da var endelig det nye publiseringsprogrammet på plass, og den bloggen lagt inn i det nye systemet. Dette gir økt mulighet til forandring på utforming, innhold, og de tekniske løsningene, og det blir enklere å poste i bloggen. Men det beste ved den nye versjonen av bloggen er at man nå kan sortere postene etter ulike kategorier, og ikke minst at man kan gjøre søk i alle bloggens poster via et søkefelt. Søkefunksjonen får man automatisk tilgang til overalt i bloggen ved å trykke Alt+X (gjelder ikke Opera). Her kan du gjøre søk i alle ord i bloggen, bl.a. navn, tittler, bildetekster, osv.

Videre er det gjort mindre justeringer i layouten. Bl.a. har en fått en meny-linje øverst i bloggen for tilgang til mine andre nettsider. Videre har det blitt mer oversiktlig og enklere å kommentere postene. Det er også nå mulighet for å passordbeskytte poster, noe som gjør at man kan publisere flere bilder fra fester, feiringer, og annet.

Håper den “nye bloggen” faller i smak, og gir økt brukervennlighet.

Vennlig hilsen JK

Takket ja til å være blogger for Isopor.net. Nettsiden er en blogg som omhandler nyheter, tips, og linker innenfor design, foto, web, og grafikk, og vil bli oppdatert jevnlig.

JK & Love.

NOBODY LOVES NO ONE*.. Er det noen der ute i mørket? Noen som leter blandt høstløvet?

*Chris Isaak - Wicked game

I dag var jeg innom første skoledag og takket ja til plassen som jeg fikk tildelt. Det blir med andre ord minst ett år til i min kjære by Bergen. Trives foreløpig veldig godt i Vestlandets hovedstad, og er glad for at det blir ett år til i denne vakre byen. Nesteår får en ta som det kommer. Det er også herlig å føle at en skal bli student igjen, og at dagene igjen kan komme i rutine. Det beste er at klassen består av de flotteste folkene fra fjoråret. Håper på at det blir et spennende år her i Bergen. =)

Tore som kaster rognebær på fotografen.

Ann Kristin sanker inn rognebær til å kaste på oss gutta.

Sunnmørsgjengen - Håkon, Casper, Linnea, Mikal, og Christoffer (m blåøye).

Endelig fikk jeg sett de igjen, gullungene mine! Vesle Linnea hadde vokst mye på 8 måneder, og kjente ikke igjen sin lille-onkel. Men fikk tid til å tulle litt oppi all bursdagsfeiringen, lekingen, og stresset som blir når man er hjemme kun noen få hektiske dager. Ble mye ute i skogen sammen med de andre onkelbarna, og bygde demning, brygge med sitteplass, bro, og en liten kai.

Etterhvert kom også 2 av onkelbarna igfra Nordmøre nedover så jeg fikk hilst på de også. Bjørg Eva måtte være igjen hjemme for å jobbe. Det ble mye søsing og rognebærkasting, men allikevell alt for lite. Det ble bare noen få dager for dennegang, men håper på en lang ferie hjem til jul. Jeg får mimre og le av alle de nesten tusen bildene jeg tok av de nå når jeg var hjemme.

Det var ved en tilfeldighet at jeg og min venninne Sunniva kom over dette lille skattkammeret midt i Bergen sentrum. Her fant jeg flere spennende poesibøker, og midt blandt dem alle dukket denne ene boken opp. De 400 kronene som skulle vare i 12 dager - ble nå til 200kr.
 

“Reigstad Hugleik Simonnæs Eftf. Antikvariat - Vestre Torggate„

 
Dette lille antikvariatet fult av spennende gamle bøker, og diverse antikviteter, finner du langs Vestre Torggate midt i Bergen sentrum, noen meter fra BT-hjørnet. Stedet er lite, men innhar bøker av høy kvalitet og verdi. Betjeningen er kunnskapsrik innenfor området og gir god service ovenfor kundene. Prisene er gode sett i sammenheng med andre mer større antikvariater. Anbefaler alle som ønsker godt eller verdifult lesestoff å ta turen innom.

Der er flere antikk og brukforretninger i byen, og flere bok og bladbutikker, men her fant jeg bøker som en sjelden finner i alle disse forretnignene. Jeg fant bebutboken til min kjære Gunvor Hofmo. Det viste seg å være 1. utgaven trykket i 1946. I god stand kostet denne boken 750,- for fem år siden, men siden denne utgaven var noe gulnet så fikk jeg tilslag på 200 kroner. Jeg kunne ikke annet enn å takke ja. Selv om innehaveren bet seg i leppen over å ha vært noe overivrig å gi et prisforslag, så har han i allefall skaffet seg en ny stamkunde.
 

“Gunvor Hofmo - Jeg vil hjem til menneskene - 1. utgave - 1946„

 
Hun levde knapt blandt menneskene, denne ensomme kvinnen som har skrevet noe av norges sterkeste dikt. Det hele startet ved begynnelsen av andre verdenskrig da hennes elskede jødiske venninne, Ruth Maier, ble hentet og fraktet til Auschwitz i 1942, hvor hun siden ble drept. Hofmo gikk inn en dyp sorg over venninnen og utviklet derav store psykiske lidelser. Dette har påvirket all hennes diktning, som startet med debutsamlingen i 1946.

Sorg, bitterhet, ensomhet, skyldfølelse, og død, blandet med gudstro, og lengsel, er gjennomgående i de fleste diktene, som hun skriver like vakkert i ord som det gjør vondt. Hun ga så ut seks samlinger før hun midt i livet havnet flere ganger på psykiatriske sykehus, noe som gjorde at man ikke hørte fra henne på 16år. I 1971 kom hun tilbake og gav ut “Gjest på Jorden”. Årene etter gav hun ut hele tretten diktsamlinger.
 

“De siste 18 årene av sitt liv var hun aldri utenfor sin egen leilighet„

 
Hun fikk folk rundt seg til å gå ærender og holdt seg mye for seg selv, men under denne perioden fikk hennes diktning en lysere tone. Det ble, uten hennes ønske, planlagt et dobbeltjubileum av hennes 75års dag 30. Juni 1996 og hennes forfatterskap gjennom 50 år. Men høsten 1995 ble hun brått syk, og Gunvor Hofmo døde 14. oktober 1995.

Ønsker du selv fantastisk poesi, eller andre godbiter innenfor bokverdenen, så ta deg turen innom Reigstad Simonnæs Eftf. Antikvariat som ligger langs Torggaten i Bergen sentrum.

Tar meg den frihet å gjengi et av hennes dikt fra debutboken - Jeg vil hjem til menneskene:

KJENNER DU DITT HJERTE…

Kjenner du ditt hjerte,
         hvor det slår og slår
         i dunkle, vage drømmer
         det aldri helt forstår.

Det har en tørst mot mørket,
         en tørst mot undergang,
         og dog er alltid lyset
         ditt hjertes ville trang.

Det har en tørst mot varme,
         imot en elsket venn,
         men ønsker hemlig kulden
         som gjør det fritt igjen.

Det kjenner seirens tretthet,
         dens mørke, tunge skam
         som skitner til all glede
         og gjør din lengsel lam…

En klarhet kommer engang,
         den kommer, om enn sent:
         I dødens nakne stillhet
         blir ditt hjerte rent.

Gunvor Hofmo 1946

Så kan vi alle håpe at sorg og ensomhet forsvant da de to endelig ble hos hverandre igjen.

L NRK om Hofmo
L Wikipedia om Hofmo
L Dagbladet.no Gunvor Hofmos kraft
L Siri Lindstad En livslang kjærlighetssorg
L Cappelens Antikvariatauksjon Auksjon nr.35 - Objekt nr.182
L Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning / Tidsskrift for D. N. Lægeforening

Jeg synes ikke Brad Pitt er vakker, Jude Law er langt ifra pen , Tom Cruice finnes ikke sjarmerende, Travolta er direkte stygg, Hugh Grant er bare ekkel, David Beckham er ei klyse, og absolutt ingen av disse hadde fått med med på date. Når folk spør meg om hvilken kjendis jeg liker av utseende så vet jeg ikke å svare. De fleste er oppblåste kvalminger uten særtrekk eller karisma. Der er få kjente mennesker som er karismatisk, vakker, eller sexy. Uansett om det gjelder filmstjerner, musikere, eller TV-personligheter.

Joda, der finnes også vakre kjendiser. Men hvorfor peke over Atlanteren til de oppsminka jålebukkene for å finne noen som er vakker? Jeg personlig foretrekker de menneskene som innimellom går forbi meg på gaten, sitter ved nabobordet på cafè, står forran meg i kinokøen, eller han bak kassen. Det ligger noe ekte ved det, noe ikke bare øynene føler. De har særtrekk, har enorm utstrålig, kanskje virker spennende, eller har et flott smil. Men viktigst av alt.. bryr meg ikke om andre mener det samme, og bryr meg ikke om de er kjent.

Kanskje er det noe fjortis over det hele, men skal jeg først svare på kjendisspørsmålet, så måtte jeg holdt meg til Skandinavia. Andreas Thorkildsen er pen, Lauri Ylönen er sexy, Vinnie er kjekk, osv. Men skulle jeg måtte velge èn som er alt så måtte det bli Morten Gamst Pedersen. Noe søtere, kjekkere, eller herligere person skal man lete lenge etter i media. Og selv om det er fristende å spørre Riise om mobilnummeret til Gamsten, så havner vel en ukjent Sunnmørsgutt bakerst i køa om en sender en middagsinvitasjon på mobilen. =|

Det hviler en forbannelse over meg som ikke går bort. Jeg har møtt en sigøyner, sett ham i øynene, og forsvant. Jeg har siden ikke kommet tilbake. Jeg har aldri kjent noe påvirke kroppen på den måten før. Prøver jeg å glemme, så dukker det alltid opp noe som minner meg på mitt lille møte, på et tivoli, midt i en by, en sommer, i 2003.

Jeg var ferdig på jobb, min beste venninne og jeg skulle innom tivoliet som var i nærheten av hvor vi jobbet. Tivoliet var lite og passe folketomt. Men nok til å underholde to sjeler på søken etter litt spenning. Det var da det hele skjedde. Jeg ble stående bak en gjennomsiktig “robotarmbamsevogn” og titte igjennom. På andre siden stod det en middelsmørk gutt, i en mørk bukse, lys genser, med en mørk type boblevest på, gyllenbrun hud, mørkt hår, og noen sorte, dype, og nydelige øyner. Jeg ble bare stående å se.
 

“Gylenbrun hud, mørkt hår, og sorte, dype, nydelige øyne„

 
Min venninne er vant med mine merkelige og ufornuftige oppførsel, men synes det ble vel tydelig denne gang. Det tok ikke lang tid før fyren la merke til det, og jeg ble stående og se i alle mulige retninger for å late som ingenting. Når jeg snudde meg igjen hev han av seg alt på overkroppen, for så kun ta på seg vesten igjen. Jeg kjente nå en hvor jeg frysninger på kroppen.. herlige frysninger. Det kokte i kroppen.. ikke av noe seksuelt.. men av synet av noe så vakkert som fikk kroppen min til å føles helt fantastisk.

Han jobbet ved tivoliet, i en av bodene hvor man trekker i tau for å få seg en bamse. Min venninne kunne fortelle at han var sigøyner, at han bodde i byen, men at familien ofte ble leid inn for å jobbe for omreisende tivoli. I neste øyeblikk var vi på vei mot boden hvor han stod. Han såg oss komme, og satte i et lite smil. Jeg har aldri følt meg så hjelpeløs før. Jeg fikk strakt frem hånden og gitt noen penger, og snudde meg for å finne et tau å trekke i. Jeg ble stående å sikte inn på tauene, men han sa det ikke var mening i å sikte inn for der lå andre bamser bak. Opp kom en liten bamse. Han hektet den av, og strakte den mot meg. “I Love You!” stod det i store bokstaver i hjertet som bamsen holdt, som sigøyneren hold. Jeg kan ikke annet si enn at jeg håper jeg var solbrent den dagen… Vi gikk fra tivoliet. Jeg kjente sommerfuglene fly rundt, ikke bare i magen, men i hele kroppen.
 

“Jeg kjente sommerfuglene fly.. ikke bare i magen, men i hele kroppen„

 
Dagen etter møtte jeg en venninne med en sønn som skulle på tivoli. Jeg slo følge. Han var der, i samme boden. Vi tuslet rundt og jeg kjenner hvordan det sitret i kroppen, helt til jeg frøs til da gutten sprang bort mot boden hvor han stod. “Shit”, tenke jeg idet moren og jeg fulgte etter. Noen mynter ble betalt, og gutten ble stående å sikte inn tauet. Så sier sigøyneren ”Det er ikke vits i å sikte, det vet han som prøvde i går”, og pekte så på meg og smilte. Og igjen ble jeg borte. Jeg var i lykkerus over at han husket meg. Nå i ettertid så ser man lett hvorfor han ikke glemte dette merkelige stirrende, rødmende, rare vesenet. Dagen etter var tivoliet over.

Det gikk et par dager, og igjen svant tivoliopplevelsen. Inntil en dag jeg gikk hjem fra jobb. Jeg var kommet halvveis hjem da en skikkelse stod alene oppe ved et gatekryss midt i byen. Da jeg kom nærmere snudde vedkommende seg – det var sigøyneren. Jeg prøvde å samle alt mot jeg kunne, og såg i alle mulige retninger, men klarte til slutt ikke la være å se forsiktig bort på han. Og i det samme smilte han til, nikket, og hilste. Sjelden har jeg hatt mindre kontroll over kroppen min. Jeg gryntet en overrasket liten hilsen idet jeg tuslet forbi. Det ble for mye for følelsene mine, og noen meter etterpå kom tårene. Hvorfor har en fremmed slik en enorm effekt på noen?
 

“Det ble for mye, og noen meter etterpå kom tårene„

 
Jeg kom hjem, og jeg sa til meg selv at nå måtte jeg skjerpe meg. Dagen etter var det fridag og jeg tuslet i byen, og stakk innom en bladbutikk for å se etter husblader. Der var tomt, men de hadde fått inn noen National Geographic på norsk, og jeg kjøpte ett. Da kvelden kom og jeg skulle legge meg tok jeg frem bladet. Uvitende om at hovedtemaet i bladet denne gangen var om sigøynere. Det ble en lang natt. Og jeg ble liggende å tenke på hvor dette mennesket plutselig kunne ramle midt inn i mitt fredelige liv.

Det gikk dager og innimellom møtte jeg dette mystiske vesenet overalt i byen. Og hvergang, uansett hvor, med hvem, og i hvilken anledning, så kom smilet frem, og et lite nikk. Akkurat nok til å få tårene til å presse på igjen. Han var bare fantastisk der han vandret rundt som en mystikkens gud imellom alle de grå menneskene. Og ingen kunne fortelle mer om hvem dette var, annet enn at det var en sigøyner familie som bodde like uten for sentrum. Men èn dag kom svaret. Der var et lite bilde i avisen, en bursdagshilsen, til Nino.
 

“Nino var navnet på denne mystikkens ansikt„

 
Så ble han borte. Forsvant helt. Hele familien hadde igjen flyttet fra byen. Kun de eldste av hans rundt 14 søsken ble igjen i byen. Men alle inntrykkene satt fast i kroppen. Det var som et indre jordskjelv hadde laget store kløfter. Det tar tid å lege jordskjelv. Men det er ikke det verste. Det verste er at ingenting kan måte seg med et jordskjelv. Høststormer blir inntrykkløse i forhold. Og inntil kroppen igjen opplever er skjelv av følelser, så leter jeg etter sigøynerøynene som tok meg med seg.