Et cafèdikt..
CAFÈ
Det pirrer i magen, lengtende bevegelse,
og inn komm er vi, hastende men rolig,
mot det bord vi begge har sett ut.
Og tiden stanser idet
vi har funnet
vårt sted for i dag.
og inn komm er vi, hastende men rolig,
mot det bord vi begge har sett ut.
Og tiden stanser idet
vi har funnet
vårt sted for i dag.
Og om ikke lenge høres kaffemaskinen
varme, dampe, blande, skumme, røre,
mmmmmm.. hvor godt det lukter.
Bekymringene siver bort,
imens en aroma tar veien om min nese,
og kaffen er servert.
varme, dampe, blande, skumme, røre,
mmmmmm.. hvor godt det lukter.
Bekymringene siver bort,
imens en aroma tar veien om min nese,
og kaffen er servert.
Mange men ingen planer blir satt bort
ikke for å glemmes men for å gjemmes,
bare for denne stund,
for at nyte livet.
Lengte, prate, drømme, le, føle,
koble ut - harmoni med deg selv.
ikke for å glemmes men for å gjemmes,
bare for denne stund,
for at nyte livet.
Lengte, prate, drømme, le, føle,
koble ut - harmoni med deg selv.
Og slik skal vi fylle de neste evige små minutter,
imens vi ser på menneskene,
som løper livet bort,
bare for å komme vekk fra seg selv.
Og her sitter vi midt imellom livets
fastsatte vei og alle håp for dens bane.
imens vi ser på menneskene,
som løper livet bort,
bare for å komme vekk fra seg selv.
Og her sitter vi midt imellom livets
fastsatte vei og alle håp for dens bane.
Vi deler det vi har som menneske,
og alle de spørsmål som fyller oss.
Og bekymrer oss ikke for svaret.
Kaffen synker, minker, går tom,
men stund en forlater oss ikke,
her er det vi som eier alt hva vi har.
og alle de spørsmål som fyller oss.
Og bekymrer oss ikke for svaret.
Kaffen synker, minker, går tom,
men stund en forlater oss ikke,
her er det vi som eier alt hva vi har.
Og idet livet innhenter oss,
og dagen igjen vil videre,
kan vi bøye oss og takke,
for denne stund som tok oss langt vekk,
og nærmere oss selv.
Og alle de som ble en del av en forglemmelig dag,
som sakte kun vil bli en erindring..
og dagen igjen vil videre,
kan vi bøye oss og takke,
for denne stund som tok oss langt vekk,
og nærmere oss selv.
Og alle de som ble en del av en forglemmelig dag,
som sakte kun vil bli en erindring..
Dikt av JK Orvik - Bildet er fra Dromedar Kaffebar i Bergen
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
