Avreise Bergen

Toget skal gå fra Bergen Jernbanestasjon klokken 10:25 og de fleste av oss er tidlig ute for å kjøpe inn mat, og drikke til turen. Videre må en har noe å varme seg på til kvelden, og man må vente på at polet skal åpne. Men etter noe løping og lettere stress, så er alle kommet ombord vognen.. bortsett fra en. Vi hadde sett Eirik på perrongen, men han “måtte noe først”, og stakk like før avgang. Men etter å ha ringt han opp kunne Anders fortelle at Eirik hadde kommet seg på en vogn lengre bake idet toget skulle gå. Ikke lenge etter avgang åpnet cafèvognen, og noen av oss gikk for å nyte en matbit og samtale litt, med utsikt over den vestlandske fjellheimen.
 

 
Ankomst Hallinskeid

Etter en flott togtur i ca 2 timer var vi endelig fremme ved Hallinskeid “stasjon”. For noen var det en lettelse over at hytteområdet befant seg knappe 100 meter ifra jernbanelinja. Vi bar det vi kunne, og kom oss rakt til rette. Jentene innlosjerte seg på de to soverommene, imens vi gutta måtte ta til takke med båsene på mørkeloftet.
 
 

Innestengt av elven

Ikke før vi hadde kommet oss i orden, så var det flere av oss som ønsket å ta en nærmere kikk på området rundt hytta. Halvparten skodde på seg og vi gikk i (nesten) samlet flokk ned til elven nedenfor. Da vi kom til kryssningspunktet kunen vi konstantere at brua var blitt tatt av elven. Etter en times leting etter et passende område for passasje eller forsøkt på krysse elveleiet, så såg vi slaget som tapt. Vi var da allerede omringet av elveleier på alle kanter, så vi måtte nesten ta hele runden tilbake for å komme oss hjem, selv om vi var like så nær tunet.
 
 

JK stopper Bergensbanen

Tradisjonen tro så gikk det ikke lenge før JK oppdaget at han hadde glemt noe.. på toget. Vi hadde knapt kommet oss inn døra før JK kunne kom på - Mobiltelefonen ligger i setet! Etter noe ringing til NSB, og noen stasjoner, så kunne Geilo Stasjon love at de skulle se etter en Nokia på sete 32 i vogn 447. En liten time senere kunne de ringe å fortelle at mobilen var funnet og at den måtte hentes på toget. Klokken 16:40 stod JK klar. Det var en like mektig som flau opplevelse da et fullpakket Oslotog stanset på vidda for å levere en mobiltelefon til en ensom stakkars som stod ved linja, og kunne ikke gjøre annet enn å vinke høflig til hele toget var forlatt området. Dette var stort for en togfrelst JK.

STOR TAKK TIL NSB OG DE OMBORD I BERGENSBANEN FOR TOPP SERVICE!
 
 

Workshop dag 1

Da JK kom tilbake til hytten, etter en fotorunde langs jernbanen og stasjonsområdet, var hele klassen igang med dagens workshop. Vi alle hadde hatt med oss magasiner, saks, lim, tusjer, og annet. Vi skulle nå klippe ut bilder vi likte, skrive ned assosiajsoner, lage oss en ønsket fargepalett, og lage en kreativ kobling mellom disse tre. Med litt rødvin i glassene så ble noen av oss svært så kreativ, mens andre ble mer pratsom. Vi var knapt halvveis da sulten tok overhånd hos de fleste, og det ble tid for middag.

Maxicansk Taco i den Norske fjellheimen

Turens første middagsrett ble Taco. Det var lærerne Eli og Espen som stod for matlagingen med noe hjelp fra oss vanlige dødlige. Det ble et godt måltid for sultne fjellturister. Selv om der var blitt kjøpt inn for lite mat. Men det la ikke en demper på stemningen - da vi hadde mer enn nok å drikke. Siden de fleste hadde nippet i rødvinen både under workshoppen og måltidet så gikk det ikke lenge før stemningen tok av.
 
 

Var det Kesam jeg skulle mime?

Etter en rask kretiv forhandling om hva en skulle finne på, så ble alle enige om å spille mimelek. Det er både kreativt og med høyt aktivitetsnivå, og (nesten) alle kan leken. Vi delte oss inn i grupper, og hver av oss skrev ned på lapper hva som skulle bli mimet. Kreativiteten var like stor som mangelen på fornuft, noe som skapte enorm energi og latter blandt alle deltagere. Etter en rask prøverunde ble det konstantert av vi hadde gjort det for enkelt, og vi skulle ta en ny runde med noe mer kreative ordforslag. Det endte med noen utrolige mimerunder - hvor man kan spørre seg hvor enkelt det er å måtte fe.k. mime Kesam, eller “Norge i dag mannen” på “Tre brødre som ikke er brødre” på NRK, på under 1 minutt. Det skal vi ha.. alle var svært dyktig!
 
 

Det lir ut på kveld

Vi hadde startet så tidlig med den gode drikke, og noen valgte derfor å ta kvelden da det var en ny dag i vente. Vi andre valgte å holde ut noen timer til. Det ble sang, noe dans, og noen av oss gikk på spøkelsesjakt på en hytte som viste seg å være aggregatet til jernbanestasjonen. Det hele tok noe av, og de fleste av oss sluknet helt utpå natta og gikk for å legge oss.
 
 

Rimer pølse på mønster?

Ikke alle var enig i at det var leggetid, og var svært så full av både energi og selskapssyke. Det hele endte med en lang diskusjon om hva som rimte på pølse, og derav nye diskusjoner om alt fra mønster til Leif Juster. Til slutt var det bare to igjen som hadde liv i kroppen. De valgte å holde konsert for oss på mørkeloftet, med gitarspill og improvisert sang, til fortvilt latter hos de rundt i sengene. Men til slutt så ebbet energien ut av oss alle.
 

 
ONSDAG
02.11.05
—————————————————————————————————————————-

JK opplevde mus i senga for første gang

Dagen hadde knapt kommet til Hallingskeid før de første av oss lot øynene åpne seg. JK var en av de, og ville starte dagen med frisk energi og en bit sjokolade. JK hadde gjemt en stor plate Stratos nederst på nabobadrassen under noen poser og klær. Den gylde morgenstunden ble brått brutt da noen hadde tatt sen en bit av sjokoladen. Vi hadde hatt sengebesøk iløpet av natta - der var mus på loftet. JK gikk skuffet ned til kjøkkenet for å kaste sjokoladen, og kunne fortelle om musene som hadde vært på besøk. Noen mente at JK nå kunne skryte på seg å ha hatt besøk av mus i sengen i nattens mulm og mørke, og burde srkive heimt til ho mor.
 
 

Fleire vart også råka

Under forkosten så kom der flerie søvnige vandrande for å få i seg dagens første matbit. JK kunne på ny fortelle den uhyggelige musehistorien, da vår kjære nynorskmann i klassen slår opp store øyne. “Er det mus på loftet?”. Han kunne ta fortelle om at han hadde blitt angrepet på halsen midt på natta. Og i den tro at det var en tarantella, enn det som værre er, så valgte han å riste lett av seg dyret, for så å ligge stille i 5 minutt. Om det var av rein skrekk eller taktikk for å få dyret vekk skal ikke være sagt. Men dyret forsvant og Anders kunne igjen sovne til i den tro at det hele var en vond drøm. Han fikk nå, vet matbordet, konstantert av det var en mus som hadde grafset ham på halsen.
 
 

Tre ønsker på en gang

Etter frokosten kunne JK se at et tog hadde stanset oppe på ventesporet ved stasjonen. Det var et biltog, med splitter nye biler. JK hev på seg noe tøy, og grep tak i kameraet. Fotografi, jernbane, og biler.. tre interesser JK sjelden får kombinert. Ivrig krabbet han seg opp fjellsiden, halvt i søvne etter en kort natt. Ble stående å ta litt bilder nedenfor. Men bestemte seg for å krysse linja for å ta noe nærmere bilder.. men i det samme kunne han høre en buldrelyd fra tunellen. Ikke før JK hadde rygget seg tilbake og rundet hjørnet til overbygget, så kom Oslo-ekspressen - Signaturtoget - fykende forbi nesen. Med hjertet i halsen både av spenning og nær døden opplevelse så fortsatte JK fototoktet.
 
 

På tur mot toppen

Vi skulle egentlig starte tidlig, men fjelturen kom først igang i 14-tiden. Da hadde halve klassen klart å komme seg på beina. Vi stod en stund utenfor for å bestemme oss for hvilken retning og vilken fjelltopp vi ønsket å bestige. Vi ble enige om å gå opp mot grensa til Sogn og Fjordane. Forhåpentligvis opp på en topp med litt utsikt da det var skyet men fint vær.

Toget kommer raskere enn forventet

For å begynne på fjellvandringen måtte vi først krysse jernbanesporet, og vi valgte raskeste vei som var den åpne strekninga på 50 meter like over hyttetunet. Halvparten var kommet over da noen av oss la merke til toget som var på vei ut det ene sporet. Jentene lo litt og trodde der var oss guttene som bare tullet som vanlig. Men heldigvis dro toget i fløyta før den nådde tunellåpningen, og vi fikk stanset folk i å gå over linja. Et par sekunder seinere var toget på vei mellom oss og jentene.

Fjellgeiter skal over elveleiet

Vi var ikke kommet langt opp før vi ønsket å krysse elva som fosset ned fjellsida. Det ble en del forsøk, og bomturer midt ut i elva, før noen av oss nådde den andre siden. Kun èn ramlet uti av de som forsøkte. Da flere av oss var kommet oss over, og fulgte flokken paralellt langs elva, så ble nytt mål valgt for turen. Noe frustret ble vi som hadde risiktert liv og helse i elvekryssinga og på ny måtte krysse elva. Det gikk bra med alle dennegang

Snøballkrig

Det gikk tregt mot toppen da noen av oss ønsket å fotografere naturen, imens andre hadde snøballkrig. Noen lagde små snømanner og noen lette etter dekning. Lærerne fikk en god tone, og glemte nesten at vi studentene var med på fjellturen. Men vi alle koste oss og det ble en flott tur. Vi kom oss ikke til topps, og valgte heller å finne en ny rås ned mot hytta. Det var på tide å finne dekning til mobilen da vi ventet på telefon fra NSB om vi kunne få lov til å få levert “matforsyninger” fra byen. Da dekningen endelig kom tilbake så fikk vi vite at NSB dessverre ikke stoppet ved Hallingskeid denne dagen.

Workshop dag 2

I dag var det å fortsette med arbeidet fra igår, men med fokus på typografi - valg av fonter og hovordan kombinere disse grafisk med budskap og utforming. Det mindre tekst enn tale under denne workshopen, og på ny meldte sultne mager seg. I dag skulle det bli to typer spaghetti. og det var nå noen av studentene som stod for maten. Selv om vi igjen hadde for lite mat, så var det godt det som ble servert.

Storkontrakt

Tirsdag hadde vår kjære Espen blitt oppringt av sin Manager som kunne fortelle at noen hadde ønske om å spille hans musikk i to episoder av en TV-serie. Vi feiret i går, da han i dag måtte forlate oss for å fly til London i morgen for å få avtalen i havn. Så nå venter vi spent på når C.S.I. sender de to episodene her i norge. Til dere som ikke har kjennskap til Horne, så har dere sikkert hørt hans musikk uten å vite det, på TV, bl.a. Autofil (opptil flere ganger). Vi gratulerer Espen med avtalen!

Hjem til storbyen

De fleste av oss hadde et godt møte med fjellufta. Men Jarle hadde hadde festet noen dager før turen, og var totalt utslitt. Og kun innimellom kunne vi se han vandre omkring, trøttere en trøttest. Det ble til slutt nok. Da Eli skulle sende Epsen på toget, så stod Jarle klar med en Comfort-billett til Bergen i hånden. Det var nok fjell og hytteliv for hans del.

Fest og morro

Folk var slitne etter en tøff natt, noen etter en lang fjelltur, imens andre hadde fått for lite søvn.  Men de fleste var ivirg på å få tømt det som var av drikkevarer. En ny runde med mimelek ble organisert, men ble “tatt av lufta” etter første runde da stemningen var lettere amper i dag i forhold til i går, og diskusjonene ble mer høylytt en løsningen av oppgaven. Men inget vondt blod å spore hos noen. Vi var bare slitne etter en lang dag.

Du er Ivar Medås, og du er en kopimaskin

Etter at vi hadde sittet en stund i ulike grupperinger for samtale og intern morro, oh hvorpå noen lekte “Gjett hjem jeg tenker på”, så samlet hele gjengen seg på et nytt forsøk på felles hygge. Denne gang så satte alle seg rundt langbordet og vi alle fikk hver vår lapp limt i pannen. Så var det bare å finne ut hva som stod der. Det er da om å gjøre via ja/nei spørsmål å finne ut hvem det er som står skrevet i panna di. Eli slet med å være en verdenskjendis alle likte, sexsymbol for menn, som ingen unge gutter likte. Hun fant til slutt at hun var Dolly Parton. Videre satt blandt annet Alice i Eventyrland, Kakemonsteret, Nissemor, Ivar Medås, Quarantino, osv rundt bordet. JK kjente ikke til homoidolet og designeren.. ehh.. hva var det han het igjen?.. Men verst var det for Anders. Han var ikke mennesklig, ikke fikvtiv, ei heller et dyr, og strevde lenge med å finne ut at han var en kopimaskin.

Nattedyr og dovendyr¨

Igjen fant folk frem sengetøyet. Men de fleste av oss valgte å feste videre, og i natt tok det helt av. Energien og lydnivået kunne sikkert merkes langt utover viddene. Men stemningen var god, helt til sistemann tok kveld i 5-tiden. De fleste av oss sluknet ganske kjapt, imens noen av oss lå en stund å lyttet etter mus før vi sovnet.

 
TORSDAG
03.11.05
—————————————————————————————————————————-

Nær drept ute i nattemørket

Da frokosten ble servert kunne Anders på ny forstelle om ei skrekkhistorie fra de sene nattetimer. Han hadde vært på en nattlig tur for å tømme tanken. Han orket ikke gå helt ned til utedoen, så han valgte å finne et sted ute i det fri. Han fant så en hyttevegg, og tenkte han skulle være smart å følge den til enden for så å tusle et lite stykke ut for å tømme. Sjokket ble stort da det på enden av husveggen var en 1 meter høy mur. Den var svært lite synlig for det slik, og Anders havnet utfor og rett på kne i noen løse musteiner som låg ut i gresset. Litt halvt ihjelslått så fikk han gjort seg ferdig, og kavet seg inn og til sengs igjen. Man lærer så lenge man lever… så lenge man lever!!! Gløym ikkje det tuft’n! Sjå karr du går.. hehe
 
 

Ny morgen i ødemarken

Vi andre kom oss raskt på beina, og etter frokost var det rett i fjellstøvlene igjen. I dag blåste det kraftig, og det var sludd i kastene, så vi var kun 5 som tok turen ut. Vi valgte å holde oss langs rallarvegen. Vi gikk en times tid mot Finse, da det ble noe kladt og surt, og vi valgte å snu. Men det var en herlig tur. Godt opplagt kom en hjem til en halvveis nedvasket hytte. Vi alle tok i et tak, og ble ferdig med å pakke ned hytta i god tid før togavgang.

Fjellgeitene hiver seg på Bergensbanen

Etter å ha ringt og forsikret seg om at toget stopper på Hallingskeid (noe det bare gjør om det blir varslet) så kom vi oss opp med alt pikkpakket. Noe vemodig var det da toget kom og vi måtte si farvell til fjelluft og fjellheim. Men tross tre dager var alt for kort, så var det godt å få kommet seg i ro etter en passe energifylt helg.

Tjuven ombord i Bergensbanen

Anders fant ut i iløpet av togturen at vi skulle lure Eirik, siden iPoden låg så fint til i setet imens han var en tur i cafèvognen. Så Anders nappet ut hodetelefonen, og la de fint på plass, og tok iPoden i lommen. Eirik kom til bake, og merket kjedelig nok ingenting. Først etter at JK (som satt i nabosetet) hadde tatt seg en liten blund, så kom spørsmålet om noen hadde sett iPod. Etter noe hektisk letining så måtte nok Eirik bare finne seg i att noen hadde stukket av med den. Heller ikke når Anders spørr om å få låne hodetelefonene, for så i neste sekund sitte å digge musikk, så skjønner ikke Eirik noe. Inntil han ser at det faktisk er iPoden Anders sitter med. Stol aldri på en Stording.

Takk
Til slutt en takk til Eli og Espen som fikk planlagt og gjennomført turen. Det var kjempeflott, og turen varte så alt for kort. Men håper på en flottere tur da vi drar sørover.. til Berlin i en uke!?!
Og ikke minst en liten takk til hytte/mat komiteen.

Linkene under kommer..

[ Se flere bilder fra turen ]       [ Brillefjes ]       [ Festbilder ] Passordbeskyttet!